OXLO-prisen til Skeiv verden

Generalsekretær i Skeiv verden, Susanne Demou Øvergaard (midten) med byrådssekretær Anne Siri Koksrud (t.v.) og ordfører Fabian Stang (t.h.)
Foto: Torunn Grymer
Prisen på 50 000 kroner ble i formiddag delt ut av ordfører Fabian Stang til Skeiv Verden, det flerkulturelle nettverket for LHBT-personer.

Skeiv Verden, med generalsekretær Susanne Demou Øvergaard i spissen, fikk i formiddag prisen for sitt arbeid for flerkulturelle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. 

Hvert år i november, rundt FNs toleransedag, tildeles OXLO-prisen på kr 50 000 til en organisasjon, virksomhet eller enkeltperson som har gjort en spesiell innsats i arbeidet med å skape en romslig, inkluderende og åpen by, fri for fordommer og rasisme, og det er åpent for alle å foreslå kandidater.

Juryen la vekt på at Øvergaard har et engasjement som går langt utover stillingsbeskrivelsen.

Skeiv verdens Susanne Demou Øvergaard, med favorittdansegruppen Generasjon X-Ray, som underholdt til trampeklapp og jubelrop i festsalen på Rådhuset.
Foto : Torunn Grymer

Jeg hører små barn som sier jævla jøde eller muslim, og det er klart at de ikke vet hva de sier, men gjentar noe de har hørt i lukkede rom.

«Skeiv Verdens brukere lever ofte under krysspress, der de på den ene siden kan oppleve å ekskluderes og trakasseres av sin egen familie og miljø fordi de har en skeiv identitet , og på annen side oppleve diskriminering fra storsamfunnet fordi de har en annen etnisk minoritetsbakgrunn enn norsk og fordi de er skeive. Dette gjør dem til en utsatt gruppe, med behov som ofte beveger seg utenfor hva det norske offentlige samfunnet kan tilby av støtteapparat og hjelp», heter det i nominasjonsbrevet til OXLO-prisen.

– Lov å si homse?
Ordfører Fabian Stang (H) åpnet arrangementet.  

– Ord har mye å si, og vi er blitt gode på ord. Men jeg hører små barn som sier jævla jøde eller muslim, og det er klart at de ikke vet hva de sier, men gjentar noe de har hørt i lukkede rom. Så på holdningsarbeid har vi fortsatt en vei å gå. Men dette skal vi få til, sier Fabian Stang til vinnerene av prisen, og gjestene på banketten i Oslo rådhus sin festsal.

Ordføreren forteller om rådhusets utsmykning og manglende synlighet av flerkulturelle og homser i utsmykningen.

– Er det lov å si homser ennå? spør Stang. Forsamlingen ler og sier det fortsatt er ok.

Han forteller at utsmykningen av rådhusets områder som er åpne for publikum, ikke har vært endret siden det sto klart i 1950. Det er to unntak, og det ene er at en OXLO-plakett er hengt opp i inngangspartiet.

Generalsekretæren i Skeiv Verden sier til Utrop at hun er takknemmelig for prisen.

– Til sammenligning er budsjettet for alle de ukentlige samlingene vi har i løpet av et år mellom 30.000 og 35.000 kroner. Så 50.000 er mye penger for oss, sier hun.

Hun er glad for anerkjennelsen, og forteller at Oslo-politiet har utfordret dem på hvem som kommer til å ha størst oppslutning i Europride-paraden neste år. Hun hilser til politiet og spøker med at de nå har midler til å eventuelt å kjøpe seg en større tropp om nødvending.

Flere av gjestene tørker en tåre mens Øvergaard takker for prisen, og inviterer til kake hos Skeiv verden i ettermiddag. 

Pris for romslighet
I juryen for OXLO-prisen sitter representanter fra Byrådsavdeling for kultur og næring, Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, Rådet for funksjonshemmede, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og Enhet for mangfold og integrering.

Hovedkriteriet for tildeling er at kandidaten har gjort en spesiell innsats i arbeidet med å skape en romslig, inkluderende og åpen hovedstad for alle, fri for fordommer og rasisme. I sin vurdering av kandidatene til OXLO-prisen legger jury-komitéen også vekt på om kandidaten har bidratt til å fremme det flerkulturelle perspektivet i sitt virke. De ser på om kandidaten har kontakt, relasjoner og samarbeid mellom mennesker på tvers av etnisitet, nasjonalitet, religion, seksuell orientering eller funksjonsevne. De ser om det er samarbeid mellom organisasjonen og Oslo kommune og om de bidrar til etablering av nye eller videreføring og videreutvikling av eksisterende flerkulturelle møteplasser.