– Trist lesing

Reza Rezaee er en engasjert Osloborger. Nå håper han å bli hovedstadens ansikt utad.
Foto: Henrik Kreilisheim
Oslo Rødts Reze Rezaee (bildet) er oppgitt over Aps Jan Bølhers utspill i morsmålsdebatten. Forrige uke ble også hans partis forslag om morsmål i Oslo nedstemt i bystyret.
0Shares

Bøhler er skeptisk til at barn lærer morsmålet før de lærer norsk, og mener foreldre er nødt til å prioritere å snakke norsk med barna, dersom de har planer om å bli i landet.

– Når barna vokser opp her, og foreldrene ikke har noen planer om å flytte tilbake til hjemlandet, burde man snakke norsk på hjemmebane, uttalte han nylig til Aftenposten.

Nedstemt
Oslo Rødt har i flere måneder frontet morsmålsundervisning, blant annet med bakgrunn om at styrking av denne også ville styrke minoritetselever i norskfaget.

Under bystyremøtet forrige uke ble partiets forslag nedstemt av bystyret. Kun SV støttet Rødt på et par av punktene i forslaget, og lokalpolitikeren Rezaee mener Bøhlers standpunkter samsvarer med Aps politikk på dette feltet.

– For meg er det trist lesning, men ikke overraskende. Jeg skulle gjerne sett at et parti som har nesten halvparten av alle sine innvalgte bystyrerepresentanter med flerkulturell bakgrunn hadde en annen holdning, sier han til utrop.no.

– Ja til faktabsert morsmålsdebatt
Ifølge Rezaee har flere flerkulturelle Ap-representanter sagt seg prinisippielt enige med Rødt-forslaget om morsmål.

– Og da er det rart at Bøhler plutselig skal ta ordet på vegne av hele Oslo Ap.

Rezaee er for debatt og for ulike standpunkter, men samtidig for at dette skal være forsknings- og faktabasert.

– Forslaget vårt som ble nedtstemt ble møysommelig utarbeidet frem på bakgrunn av forskning, punkter i barnekonvensjonen og innspill fra Skolenes landsforbund.

Får konsekvenser
Når flerkulturelle barn ikke får adgang til å lære seg foreldrenes språk, kan det gi seg mange uheldige utslag.

– Vi kan oppleve at barna vokser opp og ikke vil kunne kommunisere med andre slektninger. Samfunnsøkonomisk er dette også en dårlig investering. I årene som kommer vil både norsk næringsliv og andre sektorer bli avhengige av flerspråklige mennesker som kan forhandle frem avtaler og kontrakter på et lokalt språk. Vi bor i et stadig mer globalisert verden, og det burde både Oslo Ap og andre ta mere hensyn til.

– Til slutt handler det også om tilliten til sin egen bys minoritetsbefolkning, legger han til.

Godt fundament 
Pedagogikkstudenten Camille Oneida Charles mener at Bøhler ikke har grunnlag for uttalelsene hans.

– Vitenskapelig er det bevist at det er positivt å prate flere språk. Det gir et godt fundament for å lære seg nye språk, sier hun til utrop.no.

Camille Oneida Charles
Foto : Privat

Hun etterlyser bedre undervisning for de som trenger ekstra hjelp med språket. 

– Hvis det kreves spesialundervisning, burde den være av god kvalitet. Ofte er den ikke det. Det å bli tatt ut av vanlig undervisning kan for noen virke stigmatiserende også, mener Charles. 

Skolene har et ansvar
Hun tror at det er flere utfordringer ved at barn ikke prater norsk hjemme, men at dette ikke skyldes morsmålet. Selv kom hun til Norge som 8-åring og fikk god morsmålsopplæring. Hun trekker frem at de svakstilte elevene ikke bør få særegen undervisning, og at skolen har et stort ansvar. 

– Skolen må sørge for at barna lærer språket og foreldrene må være aktive i barnas skolegang og la barna delta i samfunnet, da får de brukt språket. Men å nekte folk å prate morsmålet sitt blir helt feil, sier Charles.