Foto: regjeringen.no
- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
I den nye strategien styrker bevilgningen til frivillige organisasjoner med 30 millioner kroner neste år.
– Dette er rett og slett midler til hverdagsintegrering i praksis. Det finnes allerede mange gode tilbud som engasjerer og bidrar til integrering, men vi vil gjøre dem tilgjengelig for enda flere. Innvandrerorganisasjoner søker i langt mindre grad offentlig støtte enn andre frivillige organisasjoner, og det må vi nå gjøre noe med, sa Melby da hun presenterte strategien.
Sivilsamfunnet som aktør
Innvandrerbefolkningen har vært ekstra utsatt gjennom pandemien. Gjennom strategien ønsker regjeringen å vise at det sivile samfunnet er en nøkkelaktør for å skape sosial inkludering gjennom møteplasser og nettverk.
– Det siste halvannet året har virkelig vist betydningen av frivilligheten og av sivilsamfunnet. Frivillig innsats har vært helt sentral for å nå ut med livsviktig informasjon under koronaen. Samtidig har de bidratt til å skape en følelse av fellesskap i det som har vært en isolerende og ensom tid for mange, sier kunnskapsministeren.
Sivilsamfunnet kan være til stor hjelp for innvandrerbefolkningen, hevder Melby
– Frivillig sektor er limet i små og store fellesskap i samfunnet. Gjennom arbeidet og samarbeid med offentlige myndigheter, bidrar det sivile samfunnet til å løse viktige samfunnsoppgaver. Strategien vil forhåpentligvis ta oss flere skritt videre på veien til et mer integrert samfunn.
Jobber sammen for integrering
I sin tale uttalte statsminister Erna Solberg at uten samarbeidet med frivillige organisasjoner kunne smittesituasjonen i Norge sett helt annerledes ut.
– Vi er et stort lag som jobber sammen for integrering i Norge. Vi har fått til mye det siste drøye året, men vi fikk også til mye før pandemien traff. Det er nå nesten tre år siden regjeringen lanserte vår integreringsstrategi.
Solberg sa videre at dette har blant annet blitt fulgt opp med en integreringsreform og den viktige integreringsloven.
– Et helt sentralt mål for integreringsarbeidet er høyere deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Vi må satse på kunnskap, kompetanse og kvalifisering.
Forebygging av psykisk helse
Flere innvandrermiljøer var tilstede og fortalte om sine erfaringer med å jobbe med innvandrerbefolkningen gjennom ulike tiltaksområder
Leoul Mekonen fra RBUP Øst og Sør er studieleder og driver undervisning innenfor temaet helse- og sosialt arbeid med etniske minoriteter.
Ofte handler forebyggings- og dialogsamtalene om psykisk helse.
– Vi har satset ganske mye på dette området fordi vi ofte opplever at innvandrere vil ha en arena hvor de kan gjøre en kollektiv refleksjon, som danner grunnlag for en kollektiv kunnskapsdannelse. Hos mange er psykisk helse et tabubelagt område.
Et pandemiår som har preget
Åpenhet i en vanskelig tid med nedstenging har vært viktig, mente Mekonen.
– Vi har lyktes med å mobilsere ressursterke innvandrere som har fagkunnskap, og ungdommer som tar initiativ til samtaler. Vår erfaring er at vi må begynne å investere i minoritetsmiljøene og slutte med en ekspertstyrt tilnærming.
Abdullahi Elmi Ibrahim, programleder ved Tusmo, fortalte om hvordan pandemiåret har preget mange innvandrerforeldre
– For mange har det vært en utfordring å måtte håndtere oppgaver som de ikke har hatt kompetanse til å klare. For mange foreldre har det vært vanskelig å gi hjemmeundervisning til fire-fem barn, som i tillegg bor trangt. Ungdommer og foreldre har opplevd at de ikke klarer å styre sin hverdag.
Hvordan nå frem til innvandrere
Et tema som også ble tatt opp er hvordan best skal kunne nå frem til en så kulturforskjellig gruppe som innvandrere.
Nasim Rizvi, nestleder i Buskerud innvandrerråd, ser det som viktig å holde kontakt med organisasjonene.
– Vi ser det som viktig at regjeringen satser sterkt på integrering og språkopplæring, og involverer ulike organisasjoner og studieforbund. Under det siste året har vi sett økende økonomisk vold og vold i hjemmet. Her er det viktig å kunne styrke minoriteters kår i jobblivet.
