- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
- Europarådet og FN protesterer mot Storbritannias Rwanda-plan - 24.04.2024
- Nylansert rasismeveileder fremmes som kunnskapsverktøy - 24.04.2024
Etter at rasismedebatten har rast mellom Norge og Sverige i flere uker, sa Pål Veiden til Vårt Land at mange på venstresiden har et bilde av verden som gjør at de straks leser en tekst som rasisme, og at mange av dem ikke vet hva rasisme er.
Forsker ved Fafo, Jon Rogstad (bildet), sier til Vårt Land at rasisme er et vanskelig ord.
– Kjernen er at dette er et begrep i bevegelse, folk legger ulike ting i det og det er i fri flyt. Da er det ikke så meningsfullt å si at noen ikke har forstått det, sier Jon Rogstad, forsker ved den samfunnsvitenskapelige forskningsstiftelsen Fafo.
Har Pål Veiden litt rett?
– Så lenge det ikke er enighet om hva rasisme betyr, er det heller ikke mulig å gi et svar på.
Kjenner seg ikke igjen
Martine Aurdal, politisk redaktør i Dagbladet, stiller seg uforstående til Veidens utspill om venstresiden.
– Jeg kjenner meg rett og slett ikke igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen, sier hun.
Ifølge Rogstad har også Norge vært i en særstilling ettersom begrepet rasisme har vært lite brukt.
– Vi har vært opptatt av handlinger som har vært gale og usaklig forskjellsbehandling som betegner diskriminering.
To retninger
Akademisk forståelse av rasismebegrepet har i hovedsak beveget seg i mellom to skoleretninger, ifølge Rogstad.
– I begynnelsen så man på biologiske forskjeller og målte for eksempel hjernestørrelse. Etter dette skjedde det en utvikling med grunnlag i at man avviste relevansen av biologiske raseforskjeller, noe som gjorde at begrepet langt på vei ble illegitimt.
Likevel var det en bred dreining om at rasisme ikke først og fremst handlet om biologi, men om kultur, og da rangordning på grunn av kulturelle forskjeller.
– Man snakket om mer eller mindre avanserte kulturer og kvaliteten på kulturen individer tilhører. Her sier man at andre er mindre verdt fordi de tilhører en bestemt kultur. Her oppstår selvsagt det et stort problem når ulike skoleretninger braker sammen og bruker samme begrep, med ulikt innhold, påpeker forskeren.
