Foto: Pixabay
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
- – Viktig at Norge øker støtten - 25.04.2024
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
Forslaget gikk igjennom på bydelsplan, og har som bakgrunn erfaringene man har gjort sålangt under pandemien.
– I løpet av denne tiden har avdekket sårbarhet i helseberedskapen vår når det gjelder sykdomsbyrde og tilgang til informasjon for enkelte minoritetsgrupper. Samtidig har også flere lokale foreninger styrket både egen kompetanse og det offentlige, sier Gamle Oslo SVs Stian Antonsen.
Videre viser han til at en gruppe som norsk-somaliere på eget initiativ fikk mobilisert og fått ut relevant helseinformasjon på frivillig basis.
– Under de første månedene var det mye feiltolkningen, og mangel på korrekt helseinformasjon. Språksvake gruppe kom ikke i gang med tiltakene før flere uker ut i nedstengingen. Heldigvis var det grupper som Håp Kompetanse som på egen hånd klarte å få i gang korona-informasjon på somali, og kunne nå langt flere enn det helsemyndighetenes brosjyrer kunne. Nå skal vi bruke samme modell til generelle helsetiltak, som blant annet influensavaksine.
Språk viktig
Å kunne nå til relevante språlgrupper er spesielt viktig, mener han.
– Når de første risikogruppene ble vaksinert i bydelen hadde Håp Kompetanse samtaler, og fikk opp vaksinasjonsgraden, særlig blant norsk-somaliske kvinner i bydelen. Jobben de gjorde har betydd mye for å motvirke skepsis og få folk til å bli med på fellesdugnaden.
Faisa Warsame fra Håp Kompetanse sier seg glad over at bydelen tildeler midlene til innvandrerorganisasjonene direkte.
– Oppfølgingen av det arbeidet som vi og andre har gjort er svært viktig. Vi startet opp med en korona-telefon som følge av at pandemien rammet norsk-somaliere hardt den første tiden.
Sårbare grupper
Warsame mener at grupper i innvandrermiljøet med digitalt utenforskap og svake norsk ferdigheter er spesielt sårbare under slike kriser. Derfor må tiltakene være målrettet og spisset opp mot denne gruppen.
– Denne gruppen fikk ikke tilgang til innholdet på FHIs hjemmesider eller informasjon om smittevern. Folk har heller ikke tilgang på digitale helsejournaler. Vi har måttet ta tak i dette selv, og tenker det er viktig at innvandrerorganisasjonenes innsats beølnnes med konkrete tildelinger.
I løpet av de siste tre månedene har man opprettet et mødreråd, som bidrar til at informasjon om vaksine når til de som ellers ikke har mulighet til å få tilgang til denne informasjonen selv. Det har resultert at flere har blitt mer positive til vaksinen og takket ja når de fikk tilbud om vaksine.
– Vaksinemotstand har ingen ansikt, og finnes både hos majoritet og minoritet. For oss er et slikt informasjonsarbeid svært viktig, og ønsker selvsagt å ta det videre i en helhetlig satsing som sikrer god helse, også etter pandemien. Er det noe som vi har lært av de siste halvannet år er at vi må investere i helse, særlig i helsen til grupper som helsevesenet ikke fanger opp.
