I dag har åtte av ti minoritetsbarn norsk som andrespråk. Dette innebærer fritak fra nynorsk, noe som kan skape problemer senere i livet, sier leder Akhenaton de Leon i Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) til Dagsavisen.
I den offentlige forvaltningen kreves det nemlig at 30 prosent av dokumentene skal være på nynorsk, og flere utdanningsinstitusjoner krever kunnskap i begge mål.
-Det skal kreves like mye av minoritetselever som av andre elever, sier Leon.
