Hira var 23 år første gang hun holdt en blyant

Norsk-somaliske Hira kom til Norge som analfabet. Nå skal hun ta norskprøve med nye språkkrav.
Foto: Tarjei Mo Batalden
Noen av flyktningene som kommer til Norge har aldri gått på skole. Fra neste år øker regjeringen språkkravet for å bli norsk statsborger. For mange analfabeter kan det bety at de aldri når målet.
1K+Shares

De som ikke har lært å skrive og lese det latinske alfabetet før de kom til Norge, har ofte et tydelig mål: statsborgerskap. For å få det, må de ha et visst nivå i norsk. Nivået er likt for alle som kommer fra land utenfor EU. Flere tror at et økt språkkrav vil ramme analfabetene særlig hardt.

En treåring med mye energi løper bortover fortauet, og ingen andre i familien klarer å ta ham igjen. Hira Abdullahi Abdi ser etter sin eldste sønn, Zakariye, 30 meter lengre fremme. De er en familie på fire, og bor på Strømmen i Viken. Vi får bli med på tur til lekeplassen til den nye barnehagen ungene har fått plass i til høsten.

Det er fredelig på Strømmen. Noen biler kjører forbi på vei til barnehagen, fortauene er nesten tomme. Kontrasten til Somalia, der Abdi vokste opp, er stor. Vi skal bli bedre kjent med historien til 29 år gamle Hira Abdullahi Abdi.

Men først skal vi ta en kikk på en lovendring som Stortinget har vedtatt.

Øker kravet for å bli norsk

For å få statsborgerskap i Norge er det visse krav en må innfri. Statsborgerprøven består av en samfunnskunnskapstest, og en språktest. Siden 2005 har kravet i norsk muntlig vært nivå A2, men i oktober i fjor bestemte Stortinget å øke dette kravet til B1.

Departementet opplyser at lovendringen skal tre i kraft 1. januar 2022.

Det betyr at de som ikke har søkt om statsborgerskap innen da, må klare nivå B1 i muntlig for å få det.

Språkskalaen er del av et felles, europeisk rammeverk for språk. A-nivåene er de mest grunnleggende, mens C er et høyt nivå.

På A2 skal en kunne ha en enkel samtale med hele setninger, men en kan ofte ikke holde en samtale gående selv.

B1 er et mellomnivå. hvor man skal mestre de fleste situasjoner, og delta ubedt i samtaler. En skal også kunne argumentere for egne meninger. Vi skal se nærmere på språkkravene etter hvert.

Å fullføre grunnskolen som 29-åring

– Jeg heter Hira og er fra Somalia, jeg kom til Norge i 2016, er gift og har to barn, på to og snart fire år.

Det kommer kjapt, uten at hun trenger å tenke seg mye om. Å presentere seg selv er ikke noe problem lenger, det har hun lært seg godt. Intervjuet med Abdi gjør vi over Teams.

Barna Kawsar (2) og Zakariye (3) er viktige for Abdi. Her tester de husken i den nye barnehagen de har fått plass i til høsten, som ligger ti minutter unna familiens hus på Strømmen.
Foto : Tarjei Mo Batalden

Det er fem år siden Abdi kom til Norge. Siden da har hun fått to barn, så hun har vært ute i permisjon to ganger. Til sommeren blir hun ferdig med grunnskolen, etter å ha gått til sammen tre år på skole her.

– Jeg kommer fra et veldig varmt land. Da jeg kom til Norge var det kjempekaldt og jeg sa “hæ, hva skjedde her, det er kjempekaldt!”. Men nå er det normalt, ler Abdi.

Det var mannen hennes som kom hit først, deretter Abdi gjennom familiegjenforening. Før hun kom til Norge var Abdi innom Kenya, hvor hun fikk gå litt på skole og lære engelsk, somali og matte. Det var der hun for første gang lærte å skrive navnet sitt. Da var hun 23 eller 24 år gammel.

Å holde en blyant var ikke så lett til å begynne med, og Abdi gjorde det først feil.

– Læreren sa: ikke sånn, du må holde sånn! Det var litt vanskelig i starten, men nå er jeg flink til å skrive.

I Somalia

Det var ingen i familien til Abdi som gikk på skole i Somalia. I stedet for å gå på skolen, var hun og søsknene hjemme sammen med moren. Krigen har gjort dette til en vanlig situasjon for mange familier i Somalia.

– Det var vanskelig. Det var veldig trist og det er ikke bra å ikke gå på skolen.

Abdi skjønte ikke bokstavene på skiltene hun så. Uten skole lærte hun heller ikke matte, så da de skulle handle mat måtte de bare spørre om prisen, og stole på at det var riktig.

– Du bare gir penger, forklarer Abdi.

På butikken

Abdi ser mange grunner til å kunne språket der hun bor. Ett eksempel er om hun skal på butikken. Hvis hun ikke finner det hun skal ha, må hun spørre de ansatte om hjelp.

– Noen ganger sier jeg at jeg trenger sånn og sånn, og så sier de “kom her”, og så viser de meg mange ting.

Slik går det greit å finne det hun skal ha i butikken. Abdi ser det også som en mulighet til å lære nye ord. Hun har sin egen teknikk for å lære ordene skikkelig.

– Jeg spør dem: hva heter dette, og når jeg kommer hjem skriver jeg det ned.

Barna

En dag skal barna til Abdi begynne på skolen. Da er det viktig at moren kan hjelpe dem med leksene og følge med på ukeplanen deres. Barna er viktige for Abdi, og hun bruker mye tid på dem når hun ikke er på skolen. Hun er takknemlig for at ungene får vokse opp i Norge, og ikke i et land i krig.

– De har store muligheter. De blir ikke som meg. De har mulighet til å gå på skole og de har frihet.

Abdi sier hun prøver å snakke morsmålet til barna, men at det ikke er så enkelt. Sønnen hennes svarer på norsk når hun snakker somali til han. Abdi ser derfor også nytten i å lære norsk så hun kan forstå ungene sine.

Hun snakker godt, kan en del ord og trenger ikke lang tid på å tenke seg om for å finne dem.  Det er litt vanskeligere å forstå hva vi sier, og vi må ikke snakke dialekt. Og hun bytter om på setningsoppbyggingen. Som eksempel på det blir setningen “hvis du synes det er vanskelig, kan du spørre læreren”  i hennes munn til “hvis du syntes det er vanskelig, du kan spørre lærer”.

Men det er ikke vanskelig å skjønne hva hun mener.

Kaospiloten

En klasse på voksenopplæringen kan ha tenåringer og godt voksne, med over ti forskjellige språk. Med mange forskjellige bakgrunner trenger klasserommet en stødig leder.

Gro Blix er lærer på Lillestrøm voksenopplæring. Det er den samme skolen som Abdi går på, men Blix er ikke hennes lærer. Hun har lang erfaring innen yrket sitt.

Lærer Gro Blix på Lillestrøm voksenopplæring er sikker på at mange av hennes elever ikke kommer til å klare det nye språkkravet.
Foto : Tarjei Mo Batalden

Blix har vært lærer for voksne innvandrere i 13 år, og hun har også vært lærer for nordmenn i voksenopplæring, videregående, ungdomsskole og litt på barneskole.

Hun er sikker på at mange av elevene hennes ikke kommer til å klare det nye språkkravet.

De siste elevene hennes var på  modul 1, som er det laveste nivået i opplæringssystemet. I tillegg var hun lærer for elever på grunnmodul, som er for analfabeter.

– Det er et uttrykk som heter kaospilot. Du skal jo kommunisere med folk som har lite eller ingen utdanning, og det skal du gjøre på et språk de ikke forstår. Det blir veldig mye armer og bein, sier Blix.

For å skape samhold i klassen har Blix funnet noen metoder hun bruker. Hun lager  klassekart, som hun oppdaterer hver fjortende dag. I klassekartet plasserer hun to og to som skal sitte sammen. Hun bestemmer hvor i klasserommet de skal sitte og hun prøver å sette sammen ulike kjønn og morsmål. Det er ikke alltid det blir tatt like godt imot i starten, men etter hvert setter elevene også pris på det, sier Blix. Det kan for eksempel være upopulært blant kvinner som kommer fra land der de ikke har lov til å snakke med menn. Men Blix plasserer dem sammen med menn likevel.

– Jeg skal forberede dem på det norske samfunnet. Og her kan du ikke velge hvem du vil jobbe med eller hvem du skal snakke med.

Men selv om noen av elevene blir frustrerte til å begynne med, liker de tiltaket etterhvert. Blix forteller om en elev hun hadde, en hvit, ganske fjong dame fra Iran som var ingeniør og som hun plasserte sammen med en svart, ganske ung gutt fra Eritrea. I tillegg var han muslim, mens hun var bahai.

– Hun var sånn, å, jeg kan ikke sitte sammen med han gutten der, det går ikke, jeg vil sitte med henne i stedet. Jeg svarte at det gikk ikke for damen hun mente snakket hennes språk. Så sitt sammen med han du, sa jeg.

Etter juleferien hadde Blix igjen hengt opp listen med klassekartet. Den fjonge damen kom, så på listen og ropte “å , nå skal vi sitte sammen igjen, det er lenge siden sist!”

– Det var den unge mannen hun ikke ville sitte sammen med i starten av året. Så det fungerer , du får et samhold, konstaterer Blix.

For å markere slutten på de fjorten dagene har de kakefredag i klassen. Da får en elev ansvaret for å bake, og så må de forklare hvordan de har bakt. Det blir også et sosialt møtepunkt i klassen der elevene får øve på å snakke norsk med hverandre.

– Det er jo så mye lettere å snakke sammen hvis en har en kopp kaffe å snakke over. Vi føler oss mye mer beskyttet bak den kaffekoppen enn vi gjør uten.

Noe som er gøy å oppleve som lærer på voksenopplæring er når elevene plutselig skjønner noe de har øvd på lenge. Blix skildrer hvordan det er når en elev plutselig forstår en større sammenheng i enten grammatisk system, ordbruk eller liknende.

– Det er sånn “Oi! Ja! Det her har jeg slitt med så lenge, og så var det så enkelt”.

Lovendringen som endrer alt

I 2005 ble det bestemt at man måtte klare et minimum av norsk muntlig for å få norsk statsborgerskap. Kravet var nivå A2 på Europarådets nivåskala for språk.

På nivå A2 kan man snakke ganske mye, og man kjenner det grammatiske systemet i språket, men trenger ikke nødvendigvis å bruke det riktig.

I oktober i fjor vedtok Stortinget å endre kravet, fra nivå A2 til B1. Forslaget kom som en del av Granavolden-plattformen til regjeringen. “Norsk statsborgerskap skal henge høyt, og vilkårene for å få innvilget statsborgerskap skal virke integreringsfremmende,” står det blant annet i innstillingen til Stortinget.

Den største forskjellen på A2 og B1 er at språkbrukeren på nivå B1 skal kunne snakke selvstendig og drøfte samfunnsspørsmål, og bruke grammatikken i språket riktig. Spranget mellom nivåene er stort, og lovendringen vil bli betydelig for en del. Samtidig er det anbefalt å klare B1 for de som skal begynne på videregående.

Da forslaget var på høring fra departementet høsten 2019, kom det inn 121 innspill.

107 av tilbakemeldingene var imot regjeringens forslag. Blant dem var flere fylkesmenn, Utdanningsforbundet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Antirasistisk senter.

Mirasenteret var òg blant de som ikke mener kravet bør heves. De skriver i høringssvaret sitt:

“Med statsborgerskapet følger en rekke grunnleggende rettigheter, som retten til å stemme ved stortingsvalg, visumfrihet til en rekke land, samt beskyttelse mot å bli dømt til utvisning fra Norge ved overtredelser av straffeloven. Statsborgerskapet markerer også at man er en norsk borger, og vil dermed ha betydning for ens identitet og opplevelse av tilknytning til landet.”

– Kravet om B1 er et altfor høyt nivå. Avstanden mellom A2 og B1 er svært stor. Det vil bli umulig for enkelte å klare en slik prøve, skriver voksenopplæringen i Voss kommune.

Grammatikken blir det som betyr noe

Lærer Gro Blix ser med bekymring på det nye språkkravet. Det blir betydelig vanskeligere for elevene hennes på voksenopplæringen å få statsborgerskap.

– Vi vet jo at det er mange av elevene våre som ikke kommer til å klare det.

Hun mener utsiktene til å klare et slikt krav vil variere fra elev til elev.

– For eksempel vil det være håpløst for en kvinne i 60-årene, som er analfabet, å lære norsk på B1. Og det vil være utfordrende for de som kommer fra krigssoner å sitte og konsentrere seg om skole, når de ikke vet om familien i hjemlandet er i live neste gang de ringer.

Blix er tydelig på at det hun sier er hennes synspunkter, og ikke arbeidsplassens sine. Hun mener det er unødvendig at kravet blir satt så høyt. På B1 må grammatikken sitte godt hos språkbrukeren, men det er ikke nødvendigvis det som skal til for at elevene vil klare seg i det norske samfunnet.

– Vi kan godt forstå et menneske som ikke har B1 inne muntlig. Vi kan utmerket godt forstå et menneske som sliter med bøying, som har feil setningsoppbygging og plasserer ord på forskjellige steder i setningen annenhver gang.

Samtidig er Blix enig i at de som skal bo og jobbe i Norge bør kunne norsk. Men hun synes ikke grammatikken skal være det grunnleggende.

– Jeg er jo redd at dersom du skal ta den statsborgerprøven i dag så er det en del nordmenn, som er født og oppvokst i Norge, som vil stryke. Vi skal være veldig glade for at vi ikke må ta de samme testene, mener hun.

Regjeringen forsvarer forslaget sitt

I stortingsdebatten om forslaget la statsråd Guri Melby vekt på at det er viktig å snakke godt norsk for å delta i arbeidslivet. Departementet opplyser at et høyere språkkrav skal gjøre integreringen bedre, men ser også behovet for unntak for enkelte.

Høyere språkkrav skal gjøre integreringen bedre, men det finnes også behov for unntak, hevder kunnsskaps- og integreringsminister Guri Melby.
Foto : regjeringen.no

– Vi er i gang med å utforme et nytt unntak, som særlig skal ivareta voksne innvandrere med lite eller ingen skolebakgrunn, sier Melby.

Departementet legger til at unntaket kan inkludere voksne utan skolebakgrunn, eldre og psykiske lidelser.

Melby sier at A2 er et “veldig elementært nivå”, og at forslaget må sees i sammenheng med en fullstendig integreringsreform.

– Personer som ikke har nådd nivå B1 i norsk muntlig etter endt norskopplæring, vil i perioden frem mot søknad om statsborgerskap ha tid til å videreutvikle norskevnene sine. En rekke frivillige organisasjoner tilbyr norsktrening, og det er også utviklet ressurser for norskopplæring på nett, sier Melby.

I 2019 oppnådde 87,8 prosent av kandidatene nivå A2 eller høyere på muntlig prøve. Når kravet nå øker, blir det vanskeligere å klare testen.

SV tror ikke språkkravet hjelper på integrering

Karin Andersen fra SV er imot lovendringen. Hun stoler ikke på at det vil bli tatt hensyn til de som ikke vil klare språkkravet av ulike årsaker som de ikke rår over. Det kan være de som er analfabeter, eller de som av helsemessige årsaker ikke vil klare kravet.

Karin Andersen (SV) mener språkkravet ikke bør knyttes til statsborgerskapet.
Foto : Pressefoto

– Vi mener det er prinsipielt feil å knytte språkevner til en så viktig rettighet som statsborgerskap. Det virker integreringshemmende, ikke fremmende, sier hun.

– Jeg tro det blir en veldig vanskelig øvelse å sortere det og hva som skal godtas som grunngiving. Min erfaring er at det finnes noen få som ikke har lyst til å integrere seg og lære norsk, men de er ytterst, ytterst få. De fleste gjør så godt de kan, sier Andersen når vi snakker med henne over Zoom.

SV vil gjerne ha språkkrav for folk som skal jobbe i Norge, men mener det er feil å knytte det til statsborgerskapet. Andersen sier et statsborgerskap er en plikt mellom staten og innbyggerne, og at ingen bør være statsløse.

– En evne for å ha et statsborgerskap mener vi er en feil inngangsport.

Statsråden er uenig, og da saken var oppe i Stortinget svarte hun Andersen med å vektlegge at alle kravene skal være mulig å oppnå.

– Jeg mener det er fullt mulig å argumentere for at det er prinsipielt feil, men jeg mener også det er fullt mulig å argumentere for at det er legitimt å stille enkelte krav, sa Melby.

Ikke håpløst for alle

For en ung, somalisk kvinne som Hira Abdullahi Abdi er sjansene for å klare B1 store, tror lærer Gro Blix. Erfaringen hennes er at de som er så unge klarer seg veldig bra, selv om de ikke har lært å lese og skrive i hjemlandet.

– Når de først har knekt koden og komme seg inn i videregående og har “driven”, så klarer de absolutt hva de ønsker.

– Hun klarer B1?

– Før eller senere så kommer B1. Og gjerne B2 også, vil jeg tro.

Sykehus eller sykehjem

Når Abdi blir ferdig med grunnskolen til sommeren har hun en klar plan videre. Hun skal ta helsefag på videregående skole og bli helsefagarbeider.

– Jeg vil jobbe på sykehus eller sykeheim og hjelpe andre mennesker, enten de er yngre eller eldre. Alle som trenger hjelp vil jeg hjelpe.

Abdi har en klar oppfordring til andre som skal lære norsk.

– Du må stole på deg selv. Prøv. Snakk. Hvis du snakker feil i dag, snakker du riktig i morgen, sier Hira Abdi.