Foto: flickr.com
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
- – Viktig at Norge øker støtten - 25.04.2024
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
Overlege ved barneavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Torkild Aas, skjønner at undersøkelsen kan oppleves som et maktovergrep.
– Vi har ikke grunnlag for å si at noen av dem er kjønnslemlestet i Norge. Det har vært gamle skader etter kjønnslemlestelse fra hjemlandet, før de flyttet til Norge, sier han til NRK.
Anvender kamera
Når de minste barna skal undersøkes, sitter ofte moren på tvers på undersøkelsesbenken, mens barnet støtter ryggen mot henne. Legen ser ofte først i ørene og i munnen for å sjekke tannstatus og generell helsetilstand, de lytter på hjerte og lunger, og så går de videre for å undersøke kjønnsorganet ved hjelp av et kamera.
– Undersøkelsen pleier å gå helt fint for barna som er opp mot 8 år. Man vi har også hatt jenter på 13–14 år som ikke vant til å ta av seg verken hijab eller genser foran en mann, og føler det som ganske stigmatiserende å skulle kle av seg alt, til og med trusa, for å bli filmet og bli tatt på kjønnsorganet til.
– Heller legesjekk for alle
Bystyrerepresentant for Oslo Ap, Elvis Chi Nwosu, er heller ikke begeistret for måten undersøkelsen gjennomføres. Også enkelttilfeller hvor politiet har stått på Gardermoen for å ta imot familien og så hente ut barnet for umiddelbar undersøkelse reagerer han på.
– Når man gjør det slikt så er det helt klart stigmatiserende og raseprofilering satt i system, sier Nwosu til utrop.no.
Lokalpolitikeren mener han har et bedre løsningsalternativ.
– La oss heller ha helse- og undersjekk for alle barn, påpeker han.
Linken til illustrasjonsbildet
