22. juli-saken utfordret synet på utilregnelighet

Var Breivik motivert av vrangforestillinger eller høyreekstrem ideologi?, er et pørsmål jurister stiller seg i etterkant ab 22/7-terroren,
Foto: Endre Krossbakken
Var Breivik motivert av sykelige vrangforestillinger eller av høyreekstrem ideologi? Dette er spørsmål som har opptatt jurister, psykiatere, og andre eksperter under og i tiden etter 22. juli-saken.
251Shares

– Straffeloven definerte utilregnelighet som å være psykotisk i handlingstidspunktet, men det viste seg vanskelig å ta stilling til det i denne saken, sier professor Linda Gröning, ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Linda Gröning, professor ved
Det juridiske fakultet, sier utilregnelighet ble vanskelig å ta stilling under 22/7-rettsaken.
Foto : uib.no

Domstolen oppnevnte to par sakkyndige som konkluderte ulikt, samtidig som at mange gikk ut offentlig og mente at gjerningspersonen burde straffes. Domstolen kom til slutt til at han ikke var psykotisk, men tilregnelig og straffansvarlig.

Juridisk vanskelig

Ifølge Gröning var saken juridisk utfordrende på flere måter, sier hun til NTB.

– Som rettssak var den utfordrende fordi den krevde ivaretakelse av mange fornærmede, innenfor strafferettergangens formelle og tidsmessige rammer.

– Tilregnelighetsspørsmålet var vanskelig og viste at de reglene vi hadde, som definerte utilregnelighet som det å være psykotisk, ikke helt traff jussens ideer om hvem som bør holdes strafferettslig ansvarlig og ikke.

Førte til lovendringer

22 juli-saken førte med seg kritikk som førte til nye regler. Den største regelendringen kom i 2020, da vilkåret «psykotisk» ble fjernet fra utilregnelighetsregelen, og erstattet med «sterkt avvikende sinnstilstand».

– Den nye regelen gir retten et mye større rom for skjønn enn før. Den må også gjøre en helhetlig vurdering av om gjerningspersonen var utilregnelig på grunn av sin tilstand, sier Gröning.