Salimi kritisk til økende segregering

Statsvitenskapsstudent Nima Salimi slår et slag for en mer åpen innvandringsdebatt.
Foto: Privat
Stortingspartiene er nødt til å sette det politiske spillet på pause for å samarbeide om nye løsninger mot parallellsamfunn, skriver Nima Salimi i et innlegg i Aftenposten.
391Shares

I et innlegg i Aftenposten skriver Salimi om farene med økt segregering i samfunnet og fremhever at når “virkeligheten blir en no-go zone som vi ikke tør å tre inn i, etterlater vi et vakuum som utnyttes av negative krefter”.

– Engasjerer vi ikke unge i våre grunnleggende samfunnsverdier, så vil religiøse fundamentalister fylle tomrommet og forkynne sitt tankegods til dem i stedet. Men at disse utfordringene henger sammen med multikulturalisme, har gjort det vanskelig for tilbakeholdne nordmenn å gripe inn.

Salimi er født på Gjøvik, og har iranske foreldre. Overfor Utrop sier han at han ble tidlig engasjert i samfunnsspørsmål.

– Egentlig har jeg vært interessert i samfunnsspørsmål siden ungdomsskolen, så det
var naturlig for meg å studere statsvitenskap på universitetet. Det gir meg en dypere
forståelse for samfunnet og hvordan institusjoner henger sammen.

Vil ta opp betente temaer

Innlegget i Aftenposten ser han på som et forsøk på å ta opp utfordringer han
betrakter som betente.

– Et mangfoldig samfunn er både berikende og utfordrende. Det gjør det viktig å
belyse begge sider. Også utfordringene i enkelte minoritetsmiljøer må settes under
debatt.

Salimi ser det å ha en ærlig debatt som viktig for å unngå det han kaller “de lave forventningers rasisme”.

– Ofte handler dette om misforstått snillhet, hvor man ikke tar folk på alvor og setter krav. Som alle andre trenger også folk med minoritetsbakgrunn å bli satt krav til, slik at de kan bli en del av samfunnet.

Ser til Danmark

Statsvitenskapsstudenten ser opp til den danske sosialdemokratiske regjeringens politikk i forhold til parallellsamfunn i teksten.

– I sosialdemokratiske Danmark gjennomføres en tverrpolitisk plan mot parallellsamfunn. Med planen er de kompromissløse om egne verdier for å sikre neste generasjon like mye velferd og friheter som borgerne har i dag. Her kunne Norge tatt etter.

– Hva er det danskene gjør som er spesielt gunstig?

– De tenker effekt. Danskene er bestemte i verdidebatten, og fører en boligpolitikk
som gir mer etnisk blanding og hindrer segregering. I utsatte områder har man
obligatorisk barnehage. Politikerne er aktive og pågående. På sikt kan dette hindre
segregering og etniske enklaver, slik man dessverre ser i mange vestlige land.

Løsningsrettet fokus

Salimi synes det er viktigere at man snakker om ulike løsningers effekt framfor
ideologi.

– Som jeg skrev i teksten bør ikke disse politikkområdene være fargede. For å unngå
polarisering på dette feltet må vi finne felles løsninger fremfor å tenke på høyre- eller
venstretilhørighet. Vi må identifisere verdigrunnlaget vårt og innrette politikken
deretter. Fører vi en politikk som tar vare på verdigrunnlaget vårt, vil vi samtidig
motvirke segregering i samfunnet og polarisering i debatten.
Får vi samfunnsgrupper med helt ulike tilnærminger til for eksempel ytringsfrihet, så
vil det unektelig skape konflikt i fremtiden. Derfor må vi føre en politikk hvor alle i
samfunnet blir innforstått med at ordet i Norge er fritt. For det er jo tilfellet, og det skal
vi være stolte av.

Selv forstår han at debatten kan være utfordrende på grunn av polarisering.

– Vi har et polarisert ordskifte på feltet, hvor det er vanlig at vi havner i hver vår
ytterkant og kaster merkelapper på meningsmotstandere. Det er synd og skaper bare
aggresjon. Sannheten er at ingenting bare er positivt eller negativt, verden er ikke
svart-hvit, slik noen velger å fremstille den.

Salimi håper norske politikere fremover snakker sammen og utformer løsninger som
får bred forankring i Stortinget.
–I slike avgjørende spørsmål om samfunnsutviklingen vår må partiene tenke større
enn seg selv. Danmark har fått det til. Det samme er jeg sikker på at også vi klarer.