Under sitt timeslange foredrag på Litteraturhuset, som innledning på Saladindagene, kom amerikansk-marokkaneren (bildet) med nyskapende og spennende meninger. Han hevdet blant annet at islam er en forlengelse av den jødisk-kristne sivilisasjonen.
– Vi har blant annet i styreformen i mange majoritetsmuslimske land konseptet shura, altså et råd av kyndige eller eldre erfarne borgere. Historien viser at vi finner det samme i antikkens sivilisasjoner, som i det gamle Hellas.
Videre argumenterer professoren ved universitetet i New England at det gamle greske demokratiet, som i sin tid påvirket opplysningstidens Europa, kan nå gjøre det samme i den muslimske verden.
– I det gamle Hellas var det ingen statsreligion, men man praktiserte polyteisme. Bystatene var mangfoldige, multietniske og flerspråklige. Makthaverne skjønte behovet for et styre som kunne ta vare på flest mulig.
Et vanskelig skille
Majid viste til at et slikt skille mellom stat og religion ikke skjedde igjen før opplysningstiden og de franske og amerikanske revolusjonene, som la grunnlaget for mye av den vestlige verdens samfunnsbygging. Et slikt skille har vært vanskelig å få til i store deler av den muslimske verden.
– Tro er en sterk del av identitet, og dermed også av samfunnsoppfatning og samfunnsoppbygging.
Han tror at tanken om “skillet” vil gjøre seg mer gjeldende i årene som kommer.
– Vi lever nå i en verden med globale forbindelser, uansett tro eller nasjonalitet. Vi snakker om forskjellighet og mangfold, om respekt for hverandre kulturelle forskjeller. Men hva med når bare tro ikke er nok, og vi trenger å finne felles ståsteder og felles løsninger basert på rasjonalitet?, spurte han salen.
“Spansk fremtid”
Som forfatter av boken We are all Moors, om de over åtte århundrene med kulturell og religiøs blanding mellom kristne, jøder og muslimer i Spania, hevder Majid at løsningen på floken mellom islamsk tradisjonalisme, modernitet og sekularisme finnes i det historisk forblåste Al-Andalus (jour. anm, navnet på den arabiske provinsen i Sør-Spania).
– Før utvisningen av de ikke-kristne på 1500-tallet hadde alle datidens alle tre store religioner levd sammen i fred i flere århundre. Toleranseklimaet i det arabiskbesatte Sør-Spania var nesten unntaket fra regelen i forhold til andre steder i tidlig- og senmiddelalder. Her kan man finne nøkkelen i forhold til vanskelige problemstillinger som religionspraksis i hverdagen og eksklusjonsmekanismer.
I vår tids diskusjoner trenger vi ikke minst å vise balanse, mente professoren.
– Ved at man holder seg på sin ideologiske barrikade vil man ikke bare mislykkes i å oppnå forståelse, men også krenke hverandre på feil grunnlag, argumenterte han.