Afghanere på flukt møtes av tyrkisk mur

Sebastian Kurz (t.h), forbundskansler i Østerrike, sier landet ikke kan ta imot flere afghanske flyktninger.
Foto: Österreichisches Außenministerium
Fra lufta ser den nye grensemuren mellom Tyrkia og Iran ut som en hvit slange som snor seg gjennom åsene.
636Shares

Hittil dekker gjerdet bare en tredel av den 540 kilometer lange grensa. Dermed er det rikelig med rom for flyktninger og migranter som vil ta seg til Tyrkia i nattemørket.

Trafikken på denne sentrale fluktruta fra Sentral-Asia til Europa har vært relativt stabil i år. Men Tyrkia og EU frykter at gjenreisingen av Taliban-regimet i Afghanistan vil endre på det.

Europeiske ledere som er hjemsøkt av flyktningkrisen fra 2015, ønsker å unngå en ny stor strøm av mennesker fra Afghanistan.

Med unntak av de som hjalp vestlige styrker i den 20 år lange krigen, er budskapet til afghanere som vurderer å flykte til Europa, ikke spesielt imøtekommende: Hvis du må reise, dra til nabolandene, ikke kom hit.

– Det må være vårt mål å holde flertallet av dem i regionen, sier Østerrikes innenriksminister Karl Nehammer. Han deler syn med mange andre europeiske ledere.

Østerrike, som tilhører den mest innvandringskritiske fløyen i EU, har foreslått å etablere såkalte deportasjonssentre i Afghanistans naboland slik at EU-land også kan deportere afghanere som blir nektet asyl og som ikke kan sendes tilbake til hjemlandet.

De desperate bildene av mennesker som klamrer seg til fly som tar av fra flyplassen i Kabul, har gjort EU enda mer bekymret for en ny flyktningkrise. Nå sender selv Tyskland, som siden 2015 har tatt imot flere syriske flyktninger enn noe annet vestlig land, andre signaler.

Flere politikere, deriblant Armin Laschet, som er ny CDU-leder etter Angela Merkel, har sagt at flyktningkrisen i 2015 ikke må gjentas. Og Frankrikes president Emmanuel Macron har understreket at Europa ikke kan bære byrden av situasjonen i Afghanistan alene.

– Vi må beskytte oss mot ulovlige migrasjonsstrømmer, sier Macron – uten å nevne ordet flyktning.

– Europa bør ikke vente til folk står ved vår yttergrense, sier EUs innenrikskommissær Ylva Johanson.

Hellas, som har flere øyer bare noen kilometer fra den tyrkiske kysten, har også gjort det klart at en gjentakelse av flyktningkrisen er uaktuelt. Siden 2015 har hundretusener av syrere, irakere, afghanere og andre ankommet greske øyer i små plastbåter. Landet anser nå at Tyrkia er et trygt sted for afghanere og ser ingen grunn til å gi dem asyl.

Men det er et budskap som får Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan til å se rødt. Det bor i dag 3,6 millioner syrere og hundretusener av afghanere i Tyrkia, og han har truet med å sende dem til Europa. I forrige uke fastslo han i en tale at Tyrkia ikke har noen plikt til å være «Europas flyktninglager».

I løpet av uka diskuterte han spørsmålet både med Hellas’ statsminister Kyriakos Mitsotakis og iranske ledere.

Selv i Tyrkia blir flyktninger fra Syria og Afghanistan sett på med mistenksomhet, mens de tidligere ble ønsket varmt velkommen som muslimske trosfeller. En viktig grunn er at landet sliter med økonomiske problemer, arbeidsledighet og høy inflasjon.

Erdogan har derfor understreket overfor velgerne at en ny mur som skal holde migranter unna, har vært under bygging ved grensen til Iran siden 2017.

I forrige uke støtte journalister på flere titall afghanere i nærheten av grensen, hvorav de fleste var unge menn, mens enkelte også var kvinner og barn. De var smuglet over grensen om natten i små grupper. Årsaken til flukten oppga de å være Taliban, vold og fattigdom.

– Taliban har tatt hele Afghanistan. Men det er ikke noe arbeid i Afghanistan, vi var nødt til å komme hit, sier han ifølge nyhetsbyrået AP.

Observatører sier at det foreløpig ikke er noen tegn til massebevegelse over grensen. Tyrkiske myndigheter oppgir å ha stanset rundt 35.000 afghanere som har krysset grensen ulovlig, så langt i år, mens det i hele fjor var over 50.000 og i 2019 over 200.000.

Ifølge Metin Corbatir, leder for Forskningssenteret for asyl og migrasjon i Ankara, har antall ankomster fra Iran økt litt i det siste, men uten at det kan kalles «massemigrasjon».

Farha Bhoyroo, som jobber for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), kommer med en lignende vurdering av situasjonen på den afghansk-iranske grensen.

– Så langt er antallet ganske stabilt. Vi har opplevd en liten økning i antall afghanske flyktninger som kommer til Iran, men vi regner det ikke som noen strøm, sier hun.

Til sammenligning har rundt 630.000 afghanere søkt om asyl i EU-land de ti siste årene, fleste i Tyskland, Ungarn, Hellas og Sverige, ifølge EU-statistikk. I fjor var det 44.000 afghanere som søkte om asyl i de til sammen 27 EU-landene.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland sier at det ikke er gitt at Talibans maktovertakelse vil føre til en ny flyktningbølge.

– Jeg vil advarer mot selvoppfyllende profetier, sier han.

– Afghanere er redde, forvirrede, men de håper også at en lang, lang krig er over, og at de kanskje nå kan unngå kryssild, sier Egeland til AP.

Han mener mye avhenger av om Taliban vil tillate fortsatt utviklingsarbeid i lande, og at giverlandene fortsatt vil finansiere det.

– Hvis du får et sammenbrudd i offentlige tjenester, og hvis det kommer en stor matkrise, vil det helt sikkert bli en massebevegelse, sier han.