Utlendingsnemda utviser «Elena» fra Norge

Utlendingsbnemda mener en russisk barnemor må ut av Norge grunnet selvforsørgelseskravet. NB! Avbildede er ikke knyttet til saken.
Foto: Illustasjonsfoto, Pixabay
For at russiske «Elena» skal få beholde sin oppholdstillatelse etter skilsmisse, krever norske myndigheter at hun er selvforsørget.
472Shares

Elena er mor til en sju år gammel gutt som har bodd hele livet sitt i Norge. Hun hadde oppholdstillatelse i Norge i kraft av å være gift med en EU-borger med varig oppholdsrett i Norge.

For at Elena skal få beholde sin oppholdstillatelse etter skilsmissen, krever norske myndigheter at hun er selvforsørget. Hadde sønnen hennes vært norsk statsborger kunne hun hatt mulighet til å søke om familiegjenforening uten krav om selvstendig inntekt.

– Sønnen hennes har varig oppholdsrett i Norge – og ville miste sin hovedomsorgsgiver hvis moren måtte flytte ut av Norge. Likevel var ikke dette en tungtveiende nok grunn til at Elena skulle få bli her. Riktig nok slår UNE fast at det er til sønnens beste at Elena får bli i Norge, men siden sønnen ikke defineres som særlig sårbar, regnes ikke dette som viktig nok grunn til å se bort fra kravet om at Elena må være selvforsørget, ifølge mirasenteret.no.

Splitter familien

Senteret mener Utlendingsnemda (UNE) splitter familen, og at man i denne saken ikke vektlegger prinsippet om barnets beste.

– Når det kommer til utlendingslovgivningen ser man imidlertid alt at både respekten for familielivet og hensynet til barnets beste må vike for innvandringsregulerende hensyn – også i saker der manglende inntekt er årsaken til at familien må splittes.

Enkelte kvinner kan være spesielt utsatt for denne praksisen, hevder MiRA-senteret.

– For kvinner som har midlertidig oppholdstillatelse som ektefelle til en norsk statsborger eller som ektefelle til en person med varig oppholdsrett i Norge, vil det å skille seg kunne innebære at de mister oppholdstillatelsen sin.

Sendes tilbake

UNE fastslår at det er til sønnens beste at Elena får bli i Norge, men sønnen kan ikke defineres som særlig sårbar:

UNE legger til grunn av det er til det beste for barnet at moren får bli i Norge […] Det fremkommer at sønnen har ca. 1/3 av perioden hos far, noe som tilsier at far har både god omsorgsevne og vilje. Det er UNEs vurdering at sønnen ikke må følge med moren tilbake til hennes hjemland, selv om han i dag bor mest hos henne. Det er ikke dokumentert forhold ved sønnen som tilsier at han er i en særlig sårbar situasjon eller at han ikke vil få tilstrekkelig oppfølging og omsorg av faren ved at mor får avslag på denne søknaden. Klageren har som russisk borger med familie i Nore muligheter til å besøke sin sønn gjennom visum og sønnen vil kunne besøke henne i Russland.

I samråd med kvinnen i saken har MiRA-senteret brukt et annet navn i artikkelen enn hennes egentlige navn.