Avsløringer i FN-dagbok fra asken i Moria

Ny FN-dagbok avslører de umenneskelige forholdene i Moria-leiren.
Foto: Anna Pantelia/Leger Uten Grenser
Rotter, flom og fare for elektrisk støt er noen av forholdene mindreårige i Moria-leiren sto overfor, følge en loggbok funnet i asken etter brannen i fjor.

Loggboken er ført daglig av greske ansatte i Den internasjonale migrantorganisasjonen (IOM), de samme ansatte som hadde i oppgave å ta vare på enslige mindreårige i leiren på Lesvos. Blant farene barna i Moria var utsatt for, nevner de ansatte i FN-organisasjonen også mistanker om at sårbare mindreårige ble seksuelt utnyttet.

Nyhetsbyrået AFP har fått se innholdet i loggboken som ble funnet i asken etter at Moria-leiren brant ned 9. september i fjor. Boken ble funnet i den såkalte trygge sonen, et område atskilt fra resten av leiren med piggtråd. Her bodde enslige mindreårige i påvente av å bli overført til det europeiske fastlandet. IOM hadde ansvaret for å ta vare på dem.

IOM har ikke ønsket å kommentere loggboken, men AFP sier de har bekreftet at den er ekte. Loggboken er sjekket mot offentlig tilgjengelige dokumenter og mindreårige som bodde i Moria i perioden loggboken dekker – fra november 2018 til mai 2019.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger var 406 av beboerne i leiren den gangen enslige mindreårige.

25. desember 2018 kom en mann til inngangen til den trygge sonen og anklaget en jente for å ha stjålet penger fra ham. Mannen sa han hadde gitt jenta penger «i bytte for ting som ikke kan beskrives», skriver en av hjelpearbeiderne i loggen.

18. november skriver en hjelpearbeider om funn av en rotte i en boks med mandariner. Den ansatte skriver at rotter og sykdomsfaren de bringer med seg er et stort problem både for ansatte og beboere i leiren.

Samme dag ble et vaktrom og konteinerne der barna bodde oversvømt av regnvann.

– Alvorlig fare for elektrisk støt, skriver hjelpearbeideren.

Noen få dager senere førte regnet igjen til oversvømmelser. Ifølge loggen var det også hyppige strømbrudd.

– Babyen var kald og gråt og er nok litt syk. Vi tok med barnet til en militærlege, men han sa han ikke var ekspert på babyer og at noen andre burde se til barnet i morgen.

Tre måneder etter den siste oppføringen i loggboken ble en 15 år gammel gutt fra Afghanistan stukket i hjel i den sikre sonen. Han og to brødre var på Lesvos i påvente av å bli overført til Østerrike og bli gjenforent med foreldrene sine.

Etter brannen ble flere av de enslige mindreårige, som regnes som den mest sårbare kategorien av mennesker på flukt, overført til EU-land. Sosialarbeidere som i dag jobber med noen av guttene som ble flyttet til Hamburg, sier det kan ta måneder og år før guttene kommer over traumene fra leiren.

– Etter å retter den katastrofale brannen i Moria, står Hellas steilt imot flyktninger og deres rettigheter, sier Epaminondas Farmakis, en av grunnleggerne av Human Rights 360.

Den greske regjeringen avviser beskyldningene, men sier Hellas «aldri mer skal bli en inngangsport til Europa» for migranter.

Antall beboere steg til 20.000, og leiren ble synonymt med elendighet og vold, overgrep, prostitusjon og narkotikahandel.

Om kvelden 8. september 2020 brøt den første av to branner ut mens situasjonen ble stadig mer anspent i kjølvannet av koronapandemien.

Seks unge afghanske menn er dømt til mellom fem og ti år i fengsel for brannstifting, men insisterer på at de er uskyldige. Broren til en av dem sier til AFP at de ble uskyldig anklaget fordi de tilhører den forfulgte hazara-minoriteten i hjemlandet.

Myndighetene opprettet det som skulle være en midlertidig leir i et gammelt militæranlegg. Den ble oversvømt sist vinter. En ny leir skulle være klar til vinteren, men byggingen er ikke i gang.

– Ingen skal være nødt til å tilbringe vinteren i telt, sier UNHCRs representant i Hellas, Mireille Girard. Selv om anlegget er forbedret, er det «ingen varig løsning», sier hun.