Et fellesløft å få unge vekk fra ekstremismen

 
Foto: Claudio Castello
I går var forskjellige organisasjoner i de ulike innvandrermiljøene invitert til dialogmøte med statsminister Erna Solberg og byrådsleder Stian Berger Røsland.
0Shares

Hovedfokuset lå i å hvordan fortsette å følge opp kampen mot ekstremisme og polarisering, og da særlig rekruttering blant sårbare ungdommer.

Byrådslederen manet til fortsatt innsats og ser på utviklingen som skjedd den siste tiden med bekymring.

– En kan undres over hvordan enkelte av oss som bor i et liberalt demokrati, med ytrings-, presse- og forsamlingsfrihet bestemmer for at det er kun deres verdensanskuelse som gjelder, at det ikke finnes nyanser, og at vold kan være en akseptabel virkemiddel. Vi er særlig bekymrede over at ungdommer reiser til å krige i andre land, og at man lar seg fascinere av ekstremistiske og totalitære holdninger. Her er det vår felles innsats som vil avgjøre om vi lykkes med få stoppet flest mulig unge fra å ende opp i ekstremistiske miljøer.

Todelt trussel
PST-sjef Benedicte Bjørnland mente at en stadig økt polarisering i det norske samfunnet kan gi mere komplekse scenarioer for nasjonens sikkerhet.

 
Foto : Claudio Castello

– I Norge har mye av den politiske volden vært enten tilknyttet ytre venstre eller ytre høyre. Nå har vi ekstreme islamistiske og jihadistiske miljøer på den ene siden, og høyreekstreme med et sterk preg av islamofobi på den andre. Sistnevnte har den siste tiden også blitt mer rekrutteringsvillig og bedre organisert. Lettpåvirkelig ungdom er en målgruppe, fordi slike grupper kan gi trygghet, identitet og klare svart-hvite svar i en verden som ikke er så lett å forstå seg på.

Lav samfunnstilknytning
Lav tilknytningsgrad til det norske samfunnet, som igjen gir utslag i utenforskap og potensiell kriminell bakgrunn går igjen blant de unge som tiltrekkes ekstremisme og voldelige miljøer.

Kristine Kvamme, miljøarbeider ved barnevernstjenesten i bydel Søndre Nordstrand, er i ofte i førstelinjen i kontakt med unge som havner i ekstremistmiljøer. En del av disse er i en situasjon preget av utenforskap fra resten av samfunnet, og kan ofte være skoletapere med atferdsproblemer.

– Vår måte å jobbe på i forhold til disse ungdommene kan lett overføres til å takle ekstremisme. Vi bruker eksisterende kunnskap og erfaring fra arbeid med unge med omsorgssvikt, som har opplevd identitetstap eller andre opprivende livserfaringer som gjør dem ekstra sårbare for å havne i slike miljøer. Her er det viktig å, så langt det lar seg gjøre, jobbe sammen med foreldre og nærmiljøet for å hindre at den unge tar det første skrittet inn i denne livsførselen.

Viktig å føle seg som “norsk”
Somaliskfødte Faden Mohammed så på det som viktig å ha med foreldre med flerkulturell bakgrunn.

– Foreldrene må bli mer aktive i lokalmiljøet og idrettslag, i tillegg til at man har de religiøse miljøene som en buffer mot ekstremistene. Vi kan ikke lenger la våre unge havne i klørne på terroristene.

Samtidig mente han at storsamfunnet må vise romslighet.

– Unge uten drømmer vil bli ødelagte mennesker og lett bytte for ideologene. Her er det viktig å få de til å føle seg som en del av Norge.

Etterlyste bredere samarbeide
Samfunnsdebattant Yousef Assidiq (avbildet til høyre) har lenge etterlyst et bredere samarbeid mellom ulike kompetansenivåer.

– Jeg har savnet det at frivillige og religiøse orgasnisasjoner også får bidratt med sitt i ekstremismebekjempelsen blant sårbare unge. Vi har lenge hatt en situasjon med flere konger på hver sin haug, og mange velmente tiltak som havner i glemmeboka, sier han til utrop.no.

 
Foto : Claudio Castello

Selv har du egne erfaringer med både utenforskap og det å komme tilbake til samfunnet. Hvordan kan man bryte en slik vanskelig trend?

– Etter at jeg konverterte til islam så var utfordringen at jeg mistet fotfestet til lokalsamfunnet, og mistet mye trygghet. For meg så føltes det som å treffe en vegg i flere hundre kilometer i timen. Og jeg ser at mye av det samme skjer både med konvertitter og andre muslimske unge, som får gjennom måten de ofte behandles på knust sine forhåpninger. Her er det viktig å holde sammen, og stå på for at de unge ikke faller ifra.

Årsak og virkning
Hanin Al-Rubaye, som var med på å medarrangere anti-ekstremismedemonstrasjonen 25. august mot IS, så det som viktig at man kunne diskutere årsakene til hvorfor unge lokkes av ekstremismen.

 
Foto : Claudio Castello

Å stoppe fremtidig rekruttering til ekstremistiske miljøer blir essensielt, var medisinstudentens klare tiltak.

– Flesteparten av norske borgere vil neppe igjen måtte gjennomgå det som skjedde 22. juli, om det skulle enten være høyreekstreme eller ekstreme voldelige islamister som skulle stå bak. Vi må hindre utviklingen av ond sirkel, hvor mistenkeliggjøringen av unge muslimer fører til at de søker seg til ekstremistiske miljøer, som igjen kan begå vold, som igjen kan styrke oppslutningen til islamfiendtlige og voldelige grupper blant majoriteten.