Minoriteter langt mer utsatt i offentligheten

Forsker Arnfinn Midtbøen har sett nærmere på holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet blant minoriteter i Norge. Han understreker at undersøkelsen om minoriteter ikke er representativ, da visse grupper har svart i langt større grad enn andre. Likevel er svarene fra utvalget, som han kaller et "eliteutvalg", en indikasjon på hvordan særlig de minoritetene som deltar mye i den offentlige debatten ser på ytringsfrihet og klimaet for ytringer i Norge
Foto: Are Vogt Moum
Minoriteter som tar ordet i offentligheten, utsettes i langt større grad enn andre for nedlatende kommentarer knyttet til religion, etnisitet og hudfarge. Det viser en rapport lagt fram i dag. 
0Shares

Tidligere i dag lanserte Institutt for samfunnsforskning rapporten “Ytringsfriheten i Norge – holdninger og erfaringer i befolkningen” i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, og forskningsstiftelsen Fafo, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas. 

I rapporten presenteres de frøste funnene  i prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt». I november kommer en rapport som går i mer i dybden når det gjelder hva folk i Norge tenker om ytringsfrihet, varsling på arbeidsplassen og flere andre temaer, og hvordan de begrunner sine synspunkter.  

Nedlatende kommentarer
Én del av rapporten som ble lagt fram i dag handler om minoriteters holdninger til og erfaringer med ytringer i det offentlige rom. 

– Det vi ser, er at høyt utdannede innvandrere og etterkommere som deltar i det offentlige ordskiftet, opplever å få svært mange nedlatende og ubehagelige kommentarer og at disse ofte knytter seg til religion, etnisk opprinnelse eller hudfarge, sier forsker Arnfinn Midtbøen, forsker ved ISF.

Og tallenes tale er klar: Mens åtte prosent av befolkningen som helhet hadde fått ubehagelige eller nedlatende kommentarer om sitt utseende, hadde 18 prosent av minoritetsbefolkningen fått slike kommentarer. For hudfarge er tallene 2 mot 22 prosent og for religion 10 mot 36 prosent. 

– Et annet urovekkende funn knytter seg til disse tallene, nemlig at mange rapporterer at de kvier seg for å ytre seg igjen etter å ha fått negative kommentarer som går på deres identitet snarere enn innholdet i ytringen de kom med, utdyper Midtbøen. 

Nordmenn villige til å begrense ytringsfriheten
Rapporten som kom ut i dag har allerede rukket å få en del oppmerksomhet i media. Kommentator Joacim Lund i Aftenposten har bitt seg merke i at folk i Norge har nokså stor vilje til å begrense ytringsfriheten i hel rekke tilfeller, noe rapporten slår entydig fast. Ikke minst er nordmenn villige til å begrense ytringsfriheten når målet er å beskytte svake grupper. Nrk dekket tidligere i dag minoritetenes situasjon. Og flere medier venter nok i spenning på hvilke resultater forskerne legger fram i november når rapporten som ser nærmere på hva som ligger bak tallene kommer. Forskerne har nemlig sett på kontroversielle temaer som ytringsfrihetens grenser, ytringsfrihet om religion og holdninger til overvåkning.