Foto: Pressebilde Antirasistisk Senter
– Yalda fikk opphold innenfor engangsløsningen for barn, ikke en dom fra tingretten. Utlendingsnemndas vedtak i denne saken setter derfor ingen vesentlig presedens for andre barn, sier Berglund Steen (bildet) til utrop.no.
12-åringen, som er barn av asylsøkende afghansk far og moldovisk mor, kunne ha risikert tvangsutsendelse til Moldova sammen med sistnevnte. Utlendingsnemda (UNE) besluttet i stedet i går at hun og familien kunne få oppholdstillatelse i Norge.
Tidligere har slike engangsordninger, som den som ble brukt i Yalda-sakens vedtak fra UNE, generelt omfattet alle barn som har vært her i en viss periode (eksempelvis tre år), forklarer han videre.
– Nå har vi fått en ordning hvor bare et mindretall av barna vil få opphold, og etter kriterier som det knapt er noen som skjønner meningen med.
Utilstrekkelig ordning
Har KrFs og Venstres politiske grep gjort situasjon for asylbarna bedre, generelt sett?
– Når det er sagt, er det likevel en svært problematisk ordning som generelt har fint lite å gjøre med rettferdighet. Det er ingen tvil om at KrF og V ville ha noe bedre enn dette, men Høyre og FrP insisterte på den dårligste engangsløsningen vi noen gang har gjennomført for lengeværende barn.
Hvorfor er ordningen i ditt syn utilstrekkelig?
– Her er det et merkelig kriterium om at kun barnefamilier fra land som Norge har en returavtale med er omfattet. I tillegg kreves det at returavtalen ble inngått etter at asylsøkerne kom til Norge.
Resultatet blir omtrent som dette, ifølge Berglund Steen:
– Iranske barn vil ikke omfattes uansett hvor lenge de har vært i Norge, fordi det er ingen returavtale mellom Norge og Iran. Iranske barn vil rammes av at deres foreldre har flyktet fra et totalitært regime som nekter å samarbeide med norske myndigheter. Afghanske barn som har vært her i ni år vil oppfylle kravet, siden returavtalen er fra august 2005. Afghanske barn som har vært her i åtte år er derimot utelukket, mens etiopiske barn som har vært her i tre år vil oppfylle kravet, siden returavtalen trådte i kraft i 2012.
Fortsatt forskjellsbehandling
Andre barn som har vært like lenge i Norge som Yalda, og som har like sterk tilknytning til Norge som henne, vil få avslag ut fra et helt meningsløst kriterium, sier han videre.
En kan bare forestille seg hvordan det vil være for et iransk barn som eksempelvis har vært i Norge i åtte år og skal sendes ut, å se at barn som har vært her i 3-4 år får opphold simpelthen fordi de er fra et annet land. En så dramatisk forskjellsbehandling går sterkt imot enhver rimelig oppfatning av ”rettferdighet”.
Forvirrende
I tillegg til forskjellsbehandling av barn i samme situasjon, er det snakk om regler som er så komplekse at mange blir forvirret over hva som gjelder dem og ikke.
– Når man kommuniserer til en så sårbar målgruppe som det her er snakk om, og spesielt når barn er involvert, er det i seg selv stygt å skape falske forhåpninger. En løsning som kun omfatter et mindretall, er ingen reell løsning overhodet.
Berglund Steen er uansett lettet over at saken omsider har blitt løst.
– Rettferdighet for Yalda i sin enkeltsak betyr at det faktisk har blitt litt mer rettferdighet i verden.
