Slik kommer det frem i en undersøkelse Kreftlinjen gjennomført som del av et samarbeidsprosjekt mellom Kreftforeningen og Nasjonal Kompetanseenhet for Minoritetshelse (NAKMI), skriver sykepleien.no.
– Vi ønsket å kartlegge hvordan og hvor to innvandrergrupper ønsket informasjon om kreft. Kreftforeningen valgte polakker og somaliere til dette prosjektet. Begge er store grupper unge innvandrere. Den ene gruppen er arbeidsinnvandrere, og den andre er flyktninger. Forskjellene i kulturell og religiøs bakgrunn er stor.
Som metode benyttet man seg av fokusgruppeintervjuer.
– Rekrutteringen skjedde ved hjelp av snøballmetoden, og forskningsresultatene er således ikke representative for hele gruppen av polske og somaliske innvandrere i Norge. Vi rekrutterte derimot. innvandrere med forskjellig bakgrunn, alder og kjønn, for å sikre at resultatene til en viss grad gjenspeiler hele gruppen av polakker og somaliere i Norge. Informantene besto av 15 polakker og 21 somaliere. Fokusgruppeintervjuene ble holdt separat for somaliere og polakker og for kvinner og menn.
Ulike behov
Behovene og forventningene var ulike mellom de to intervjuede gruppene, kunne undersøkelsen fastslå.
Informantene med polsk bakgrunn hadde delte meninger om hvordan Kreftforeningen kunne hjelpe polakker i Norge.
– Informantene mente at informasjon om Kreftforeningen og foreningens tilbud, burde distribueres gjennom løpesedler og brosjyrer, SMS-er, på arbeidsplasser, i kirker, Caritas og på polske websider. Informasjonen burde være tilgjengelig på polsk. Informantene ville at Kreftforeningen oså skulle informere om tilgjengelige polske leger i Norge.
Somaliske innvandrere vil selv ha informasjon om kreft gjennom somalisk kulturmegler og temakvelder.
– Mange syntes en webside på somalisk kunne være en god idé, og man foreslo også at Kreftforeningen kunne oppsøke somaliske møteplasser som butikker, kafeer, restauranter og moskeer.
Les hele saken her.