Hvordan identifisere migrantene med størst behov for hjelp og beskyttelse?

– Sårbarhet handler først og fremst om traumen rundt flukt, eller å tilhøre spesielle utsatte grupper.
Foto: Trygve Fjæstad Andersen
Sårbarhetskriteriet er viktig i utvelgelsen av flyktninger og asylsøkere, men ofte er det uklart hvilke hensyn som utgjøre individuell og gruppebasert identifisering.
10Shares

Som begrep har «sårbarhet»  fått en mer fremtredende plass i flyktningdebatten de siste årene, ofte i forsøk på å identifisere de migrantene som har aller størst behov for hjelp og beskyttelse. Men hva er egentlig en sårbar flyktning?

VULNER, et EU-finansierte forskningsprosjekt, undersøker sårbarhetsgrepet både fra migrantenes eget perspektiv og i mottakerlandenes lovverk og praksis.

Nylig samlet flere forskere seg under lansering av rapporten Vulnerable protection seekers in Norway: Regulations, Practices and Challenges i Oslo.

Hilde Lidén fra Institutt for samfunnsforskning viste til økende bruk av begrepet.

– Et eksempel er hvordan migranter som reiste over fra Tyrkia til Hellas ble klassifisert, og hvordan de som ble sett på som “sårbare” kom seg videre og kunne søke om asyl i Hellas, mens de som ikke falt under den klassifiseringen kunne ofte risikere retur i tråd med avtalen som EU og Tyrkia fikk stablet sammen etter migrasjonskrisen. I Belgia er også “sårbarhet” et begrep som opereres juridisk ved vurdering av asylsøkere.

Liden skrev også i et fagartikkel på Forskersonen om det norske systemets vurdering av begrepet.

– Vi finner at det norske systemet har flere mekanismer for å identifisere og ta hensyn til ulike former for sårbarhet, men også at det har mangler og svakheter (…) Et søkelys på sårbarhet kan styrke migrantenes adgang til oppfølging og beskyttelse, men det kan også bidra til å svekke rettighetene deres i henhold til folkeretten. Dette er fordi sårbarheten ofte vurderes juridisk under paragrafer om humanitært opphold (§38 Utlendingsloven).

Individuell integrering

Jessica Schultz, forsker ved Universitetet i Bergen, hevdet at sårbarhet som kriterium kan brukes til å styrke flyktningers og asylsøkeres rettigheter. Samtidig kan kriteriet føre til at ulike hensyn kan komme på kollisjonskurs.

– Vi har på den ene siden kriterier som sikrer gruppers rettigheter på asylfeltet, som samtidig også kan hindre individuelle hensyn. Enkelte individuelle tilfeller kan også være vanskelige å følge opp i en asylprosess.

Erlend Paasche, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, viste til regjeringens rundskriv fra 2015, som spesifiserte individuelle integreringshensyn når man skulle velge overføringsflyktninger.

– Unntaket var barnefamilier som utgjorde 90 prosent av antall bosatte i Norge. Resten skulle vurderes individuelt i hvilken grad den personen kunne integreres i Norge. I et nytt skriv fem år senere ble integreringshensynet fremmet på gruppenivå.

Sårbarhet oftere i sakshåndteringen

Ifølge Lidens fagartikkel har Norge hverken enhetlig politikk for flyktningers sårbarhet eller egen prosedyre for å identifisere asylsøkeres sårbarhet ved ankomst, slik for­ventningen er i EUs asyldirektiver.

For nyankomne kan manglende sårbarhetsdefinisjon føre til ulike utfordringer, hevder Pål Nesse, generalsekretær i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).

– Hva er egentlig en sårbar flyktning?

– Sårbarhet handler først og fremst om traumet rundt flukt, eller å tilhøre spesielle utsatte grupper. For flyktninger er det viktig å kunne vende tilbake til en mest mulig normal situasjon etter traumet som flukt ofte kan være, sier han til Utrop.

Nesse opplever er at sårbarhetsdefinisjonen nå tas oftere i håndteringen av ulike saker.

– Spesielt gjelder dette hvilket kriterium som skal vektlegges i de ulike sakene. Om det er kjønn, legning, etnisitet eller politisk forfølgelse. Utgangspunktet er det man ser på som differensiering av fluktgrunn, og spesielle humanitære behov.

Tilleggsvurdering viktig

– Hvordan brukes sårbarhetsbegrepet i praksis av beslutningstakerne i forvaltningen?

Vår opplevelse er at det ikke gis nok oppmerksomhet i situasjoner hvor man kan vise skjønn. Et eksempel er hvordan regelverket rundt papirløse gjør at de ikke får jobbe, om enn midlertidig.

– Hvordan kan ulike typer sårbarhet måles opp mot hverandre?

– Egentlig er ikke dette så lett å måle opp mot hverandre. I NOAS ser vi det som viktig at folk blir sett som en ressurs, og at de får en lettest mulig overgang til et nytt liv. Egentlig kan man si at flyktninger er både sårbare, grunnet den situasjonen de havnet i, men også ressurssterke, fordi de kan en høy utdannelse fra landet de flyktet fra. Ofte kan altfor mange havne i en slags “offerretorikk”, noe som ikke er til fordel for den enkelte flyktningen og asylsøkeren.