Annengenerasjonsinnvandrer flyttet til en øde øy i Nord-Norge

Fir norsk-iranske Maren Saedi var det en spesiell opplevelse å flytte til øysamfunnet Selvær i Nord-Norge.
Foto: Finn Rindahl
– Kanskje er problemet med mangfold at vi bryr oss mer om det vi ser, og ikke hvem vi møter?, spør norsk-iranske Maren Saedi seg i kronikk.
12Shares

Saedi viser til i sin kronikk i Samtiden at hun vokste opp med iransk far, brødre fra Afghanistan og søstre fra Somalia.

– Jeg selv ser så jævla hvit ut, har fregner, og er alltid blek eller solbrent på sommeren. Derfor hører og ser jeg ofte rasismen ufiltrert, for folk rundt meg glemmer iblant hvem jeg er og hvor jeg kommer fra.

Folk har ofte sagt til henne at hun ser “norsk” ut.

– Jeg tenker at jeg er mangfold i forkledning, det høres teit ut, men det er jo det jeg er. Jeg representerer mer enn det jeg ser ut som. Mangfold handler om så mye mer enn det øyet kan se. Mangfold handler om møter mellom ulike mennesker. Det tror jeg veldig mange glemmer.

Flyttet nordover

Etter å ha tatt bachelor og bodd i Oslo i flere år, flyttet Saedi nordover til Myken, i Helgelandskysten, med 12 fastlandsbeboere.

– Bylivet var byttet ut med en øytilværelse som stort sett besto av enorme mengder kaffe, vaffel-os og samtaler om båt. Når man bor så langt ute ved havet, er været gjerne dårlig store deler av året. Det går ikke en dag uten at jeg snakker om båt. Varene kommer med båten. Øya har 600 meter asfalt, men ingen biler. Båten kan ikke ta med biler.

Etterhvert flyttet hun til mer bebodde Selvær.

– Mange tenker kanskje at Bygde-Norge er et forgubba, saktedøende sted med lite å hente. For mennesker som meg fungerer det også som et springbrett til å føle seg bedre, utvide perspektivet og erfare at livet utenfor Ring 3 kan være et enormt mulighetsrom.