– Skulle ikke vært brukt til bolig

Det er lett å bortforklare klager på dårlige boforhold av asylsøkere. Man skylder på boevne og kulturforskjeller, det at de ikke vet hvordan man bor i norsk klima; de lufter ikke godt nok, de dekker til vinduene osv. Dette kan føre til at man overser alvorlige klager, sier en kommuneansatt i rapporten "Bokvalitet på norske asylmottak". Her et eksempel på vannskade på badet på et sentralisert mottak
Foto:Faksimile fra rapporten Bokvalitet på norske asylmottak
Dårlige boforhold på asylmottak gjør integreringen vanskeligere og kan føre til helseskader og utenforskap, konkluderer forskere bak ny rapport. Mange mottak har mangelfull isolasjon, trangboddhet og mangel på lagringsplass.
0Shares

– Det blir jevnlig rusta opp, men det er bare flikking. Mottaket er avhengig av donasjoner av møbler fra folk utenfor. Det blir stadig mindre penger til oppussing. Egentlig bør hele mottaket oppgraderes fullstendig. Boligene bør bli mer tilrettelagt, og ha en større variasjon.

Det sier en mottaksansatt som er sitert i rapporten “Bokvalitet på norske asylmottak”, som nettopp er offentliggjort (rapporten kan lastes ned her). Rapporten er skrevet av forskere fra NTNU, SINTEF Byggforsk og Høgskolen i Lillehammer. En god del ansatte sier ifølge rapporten at det «flikkes og flikkes». Nødvendige og omfattende oppgraderinger blir sjelden eller aldri utført på bygninger som brukes som asylmottak, heter det. 

– Det er eier som har ansvar for rehabilitering. Men som utleier kan man i en husleieavtale sikre seg mot mye av vedlikeholdsansvaret, og flytte dette ansvaret til leietaker. Det er sikkert mange som gjør dette når de leier ut til asylmottak, sier en av ekspertene (anonymisert) som er intervjuet i rapporten. 

Rapporten “Bokvalitet på norske asylmottak” dokumenterer forholdene på norske mottak. Her eksempler på manglende vedlikehold. Klikk på bildet for å se større versjon.
Foto : Faksimile fra rapporten Bokvalitet på norske asylmottak

Rapporten er en del av forskningsprosjektet «What Buildings Do − The Effect of the Physical Environment on Quality of Life of Asylum Seekers» og baserer seg på casestudier av en rekke asylmottak, samt intervju med beboere, ansatte på mottakene, ansatte i kommunen og eksperter på feltet.  

– Ikke bra nok!
Studiene som forskerne har gjort, ga eksempler på akseptabel kvalitet, men også bygninger som trenger omfattende oppgradering, og bygninger som ikke skulle vært brukt til bolig. Mange bygninger hadde mangelfull isolasjon, trangboddhet og mangel på lagringsplass.

– Ingen andre grupper av beboere kunne ha blitt plassert i disse bygningene, sier en kommuneansatt forskerne har snakket med. 

En annen formulerer det slik: 

– Det er ingen andre grupper man ville godtatt at bodde i omgivelser som på mottak x. Det er skrevet en del forskningsrapporter om barnas forhold på asylmottak, psykisk helse osv. Alle er enige om at det ikke er bra nok, men ingenting gjøres! 

Overskudd, men ikke til vedlikehold
Casestudiene gir også eksempler på hvordan mottakene sliter med å få budsjettene til å strekke til for å dekke vedlikehold. Tall fra UDI viser imidlertid at mange mottak går med overskudd.

– Det kan også være slik at driftsoperatør setter av penger til oppussing/istandsetting av enbolig for tilbakelevering – for å kunne tilbakeføre bygningen til den tilstanden den hadde før den ble tatt i bruk som mottak. Når de tar dette valget, blir det desto mindre midler til løpende vedlikehold og ev utbedringer, sier en ekspert intervjuet i rapporten.   

Manglende kontroll
Det er uklart hva myndighetene per i dag kan gjøre for å få bukt med problemene.

– Virkemidlene for å ivareta bokvalitet i asylmottak i lovverk og retningslinjer er fragmentert. Ettersyn av bygninger brukt som mottak blir dermed for tilfeldig. I mange tilfeller er mottakene gode nok, men casestudiene viser eksempler på at svært dårlige boforhold ikke nødvendigvis avdekkes. Det er for tilfeldig om det varsles, og for tilfeldig om lovverk med relevans for asylmottak blir brukt. Ansvaret for kontroll av kvaliteten ved mottak er utydelig. […] UDIs tilsyn av egne mottak kan være mangelfulle. Økonomisk press, eller press om flere mottaksplasser, kan føre til at problemene ikke avdekkes tidsnok.

Forskerne konkluderer derfor med at et samlet regelverk for bokvalitet på mottak, samt ekstern kontroll og tydeligere plassering av ansvar for kontroll, ville være positivt.

UDI: – Asylmottak er meldepliktige virksomheter
UDI skriver som svar på denne kritikken i en epost til Utrop at de kontrollerer deler av bygningsmassen før de tildeler kontrakter om drift av asylmottak for å sjekke standard og botetthet.

– I kontraktsperioden gjennomføres det også kontroller av bygningsmassen i forbindelse med UDIs tilsyn. Vi ber gjerne beboerne om tips til hvilke bygninger vi bør se nærmere på, skriver avdelingsdirektør i UDI, Christine Wilberg.

Hun forklarer at tilsynene er en del av UDIs kontraktsoppfølging, som innebærer å kontrollere at UDI får den tjenesten de betaler for. Hun understreker imidlertid at UDI ikke er et statlig tilsyn som kontrollerer asylmottak opp mot lover og forskrifter.

Hun legger også vekt på at asylmottak er meldepliktige virksomheter etter forskrift om miljørettet helsevern, og at kommunene tidvis gjennomfører tilsyn med om boforholdene i mottak representerer en helserisiko.

– UDI forutsetter at leverandørene våre leverer både bygningsmasse og tjenester i tråd med det tilbudet de har levert, og at de har gode rutiner for selv å kontrollere bygningsmassen. Dessverre hender det at også UDI kommer over bygningsmasse som vi mener er for dårlig, og driftsoperatøren blir da pålagt å utbedre dette, skriver hun. 

Også noe positivt
Rapporten peker imidlertid også på positive sider ved mottakssituasjonen i Norge. Det trekkes fram som en fordel at de fleste asylmottak (74 prosent) i dag er helt eller delvis desentralisert. Desentralisert vil si at asylsøkerne bor i vanlige boliger blant folk flest. Det kan være leiligheter, hybelbygg eller eneboliger. Det er altså kun 26 prosent av mottakene som er tradisjonelle, institusjonsligende bygg, der alle asylsøkerne er samlet på ett sted. 

De ansatte på mottakene ser at når asylsøkerne bor i boliger som folk flest, gjør det dem mer selvstendige, forhindrer klientifisering av beboerne, og kan gi et bedre grunnlag for integrering. De erfarer også at det er et lavere konfliktnivå i desentraliserte enheter, kommer det fram.