Vil ikke ha Taliban-besøk i Oslo

VIL HA FULL BOIKOTT: I går møtte Utrop Mina A. Rafiq, som mener at Norge og verdenssamfunnet må utestenge Taliban på alle måter, og at dialog derfor er uakseptabelt. Her protesterer hun utenfor Utenriksdepartementet.
Foto: Anna A. Oftedal
Mina A. Rafiq fikk høre fra kontakter i Afghanistan at representanter fra Taliban skal besøke Oslo på lørdag. Dette fikk henne til å reagere. En annen norsk-afghaner som Utrop har snakket med, tror derimot dialog er løsningen for å forbedre situasjonen i Afghanistan.
1.4K+Shares

Mina A. Rafiq, leder for foreningen Norsk-Afghanere for Opplysning og Fremgang, arrangerte i dag en demonstrasjon utenfor Utenriksdepartementet for å protestere mot samtaler mellom norske myndigheter og Taliban.

Rafiq reagerer ikke bare på den norske ambassadørens nylige møte med Taliban i Kabul. Ifølge hennes kontakter i Afghanistan, skal representanter fra Taliban besøke Oslo fra lørdag til mandag.

– Hvordan kan en terroristgruppe være en samtalepartner?, spør Rafiq når Utrop møter henne foran Utenriksdepartementet.

Rafiq sier at norsk-afghanerne som er samlet foran Utenriksdepartementet vil bruke ytringsfriheten til å si et klart “nei” til Taliban og Talibans støttespillere.

– Vi må stå med folk i Afghanistan, de har følelser og menneskeverd akkurat som oss her i Norge. Vi må støtte de sivile.

Oppdatering: I ettertid har Utenriksminister Anniken Huitfeldt uttalt seg om hensikten med møtet i en pressemelding:

– For å hjelpe de sivile i Afghanistan må det internasjonale samfunn, så vel som afghanere fra ulike deler av samfunnet ha dialog med Taliban. Vi vil være tydelige i våre forventninger til Taliban, særlig når det gjelder jenters skolegang og menneskerettigheter som kvinners deltakelse i samfunnet, sier Huitfeldt i pressemeldingen.

– Taliban er verre enn før

Rafiq understreker at Taliban ikke må anerkjennes.

– Taliban sier at de ikke er de samme som for 20 år siden. Ja, det er sant. De er verre. De slår kvinner, de misbruker makten sin, de sier nei til kvinnerettigheter, de sier nei til andre etniske folkegrupper. Dette må verdenssamfunnet høre! Norge må ikke stå med terrorister!

Norsk-afghaneren mener at Norge ikke kan fronte medmenneskelighet samtidig som de er i dialog med terrorgruppen Taliban.

– Tror du at det er en mulighet for at norske myndigheter vil åpne en dialog med Taliban for å finne kompromisser som kan være til hjelp for den afghanske befolkningen?

– Politikken er stygg. Jeg tror Norge beskytter seg for et eller annet som skjer i det skjulte, men jeg tror ikke det er for å hjelpe befolkningen i Afghanistan. Det er bare tull; enten står du med den afghanske befolkningen og sier “nei” til Taliban uansett hva, eller så er du med Taliban, og imot den afghanske befolkningen, sier Rafiq.

BESTEMTE: Disse syv norsk-afghanerne protesterer mot norsk dialog med Taliban.
Foto : Anna A. Oftedal

Tror dialog vil forbedre situasjonen

Det er uenighet blant norsk-afghanere hvilken effekt dialog mellom norske myndigheter og Taliban vil ha. Utrop har snakket med en ung norsk-afghaner, som jobber med veldedig arbeid i Afghanistan. I frykt for at hans uttalelser skal påvirke den veldedige organisasjonen han jobber for i Afghanistan, ønsker han å være anonym.

– Jeg tror fysiske møter mellom norske myndigheter og Taliban vil føre til at bistand lettere vil komme fram. Fra mitt ståsted er det en kritisk prioritering: Hvis man ikke iverksetter drastiske tiltak for å levere bistand, kan flere mennesker dø av sult og ekstrem fattigdom, enn antallet som har mistet livet gjennom 20 år med krig, sier han og legger til:

– Man skal ikke holde den afghanske befolkningen som gissel og fryse all dialog med Taliban, tvert om. Det er gjennom dialog vi kan holde hverandre til ansvar og få levert hjelpen til folk som trenger det.

– Norge har et ansvar

– Hva kan Norge gjøre for å hjelpe sivilbefolkningen i Afghanistan?

– For det første har Norge en plikt til å bistå det afghanske folk på grunn av vår militære tilstedeværelse i landet. Den plikten må realiseres ved at vi sørger for at bistand kommer fram gjennom FN og andre internasjonale organisasjoner. Det trenger ikke å gå gjennom offentlige myndigheter i det hele tatt. For det andre, har Norge tatt på seg et tungt verv i FNs sikkerhetsråd som leder for Afghanistan-konflikten. Det er de som er den ansvarlige part til å lede dialog og sikre at situasjonen forbedrer seg.

– Når du sier at Norge har en plikt på grunn av vår militære tilstedeværelse, mener du at NATOS militære operasjoner i Afghanistan har forverret situasjonen, og at NATO-land derfor har et ansvar?

– Jeg mener at når man er tilstedeværende militært, har man også en plikt til å forsøke å forbedre situasjonen i området. Men ja, det er ingen tvil om at NATOs militæroperasjon i Afghanistan har vært mislykket. De har vært involvert i en 20 år-lang krig mot Taliban, som endte med at de tildelte statsmakten tilbake til Taliban.

– Norge må evakuere kvinner som har kjempet for likestilling

Han understreker at det viktigste grepet Norge kan gjøre for å hjelpe Afghanistans sivilbefolkning, er å evakuere kvinner som har kjempet for likestilling lokalt.

– Det er en del lokale aktivister, i hovedsak kvinner, som jobbet for norske organisasjoner, norskstøttede prosjekter, og norske offentlige organer som ambassaden i Kabul. De ble trent opp til å kjempe for likestillingsverdier og det har de gjort. De har stukket hodet frem og grunn av dette arbeidet, har noen av disse blitt drept. Da er det Norges plikt til å sørge for at disse blir evakuert og hentet til Norge ettersom at det er ingen muligheter for å ivareta deres sikkerhet i Afghanistan som følge av deres arbeid for norske likestillingsverdier.

Han sier at Norge frem til nå har hentet afghanske kvinnelige ministere med ingen tilknytning til Norge, som er ressursrike, og hadde kunnet komme til trygge tredjeland på egenhånd. Mens lokale aktivister har blitt satt i ekstrem fare som følge av deres arbeid for Norge.

– Disse lokale aktivistene som er på grasrot-nivå, er det ingen som prioriterer akkurat nå. Denne lille gruppen er avhengig av å bli evakuert umiddelbart.

– Bistand må ikke gå via Taliban

Rafiq er enig med veldedighetsarbeideren i at militær innblanding ikke er veien å gå.

– NATOs oppdrag i Taliban var en fiasko, sier hun.

MAT-UTDELING: Her deler NAKEs samarbeidspartnere ut mat til trengende afghanske kvinner i Kabul. Foto: NAKE

Hun deler derimot ikke tanken hans om at det er like mulig å sikre at norsk bistand går gjennom veldedige organisasjoner, og ikke Taliban, dersom Norge samtidig er i dialog med Taliban.

– Bistand må ikke gå via Taliban, men gjennom andre humanitære organisasjoner som Røde kors, UNICEF og Norsk-Afghanske Kvinner for Endring.

Rafiq er selv styremedlem i organisasjonen Norsk-Afghanske Kvinner for Endring (NAKE), som nylig har delt ut matvarer til afghanske kvinner via samarbeidspartnere og innsamlede midler.