Norway Cup utestenger russiske og hviterussiske barn

Norway Cup går i år av stabelen uten aldersbestemte lag fra Russland og Hviterussland grunnet Ukraina-krigen.
– Utestengelsen av barn fra enkelte nasjoner kan være i strid med barnekonvensjonen, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Ledelsen i Norway Cup vedtok denne uken at russiske og hviterussiske lag i år ikke får delta i den planlagte fotballturneringen på Ekebergsletta. Norway Cup samler hvert år fotballag med barn fra alle verdensdeler.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) reagerer på beslutningen:

NIMs direktør Adele Matheson Mestad sier Norway Cup strider mot barnekonvensjonen.
Foto : nhri.no

– Barn har egne rettigheter. Det følger av barnekonvensjonen at alle som foretar handlinger som berører barn, også private aktører som idrettsforbund, må vurdere barnets beste som et grunnleggende hensyn. Vi kan ikke se hvordan dette er gjort her, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad via en pressemelding.

Ledelsen i Norway Cup har blant annet begrunnet vedtaket med at Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund har vedtatt å utestenge russiske og hviterussiske lag, og at det ville være rart om Norway Cup gjorde det motsatte.

Generalsekretær Pål Trælvik i Norway Cup sier til NTB at han forstår reaksjonen.

– Vi skulle gjerne hatt dem med. Men når både Norges idrettsforbund og Norges Fotballforbund – som vi er underlagt – konkluderer som de gjør, ville det være rart om vi gjorde det motsatte, sier Trælvik.

Vil ha en særskilt vurdering

NIM-sjefen er ikke enig:

– Det er jo nettopp fordi barn har egne rettigheter og at barnets beste skal vurderes særskilt, at vurderingene kan se annerledes ut for barn enn for voksne. Det er etter vårt syn ikke rart om man skulle komme til ulikt resultat. Det eneste som er rart her, er at det ikke foretas noen selvstendige vurderinger, sier Mestad.

Hun forklarer også at barnekonvensjonen beskytter barn mot diskriminering, blant annet på bakgrunn av nasjonalitet:

– Derfor må også adgangen til slik forskjellsbehandling vurderes. Dersom den ikke har et legitimt formål og er forholdsmessig, kan det være diskriminering og dermed i strid med barnekonvensjonen.