Mehl får kritikk for «vag og lite konkret» flyktning-plan

– Regjeringen trenger en tydeligere kriseforståelse om Ukraina-flyktninger, sier innvandringspolitisk talskvinne Mari Holm Lønseth i Høyre.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre
Regjeringen er for treg, for vag og for lite konkret når det gjelder å få på plass en plan for å ta imot flyktninger fra Ukraina, mener opposisjonen.

Justisminister Emilie Enger Mehls (Sp) Ukraina-redegjørelse torsdag imponerte i liten grad på Stortinget.

– Regjeringen trenger en tydeligere kriseforståelse. Det er ennå tid, men det haster. De kommunene jeg snakker med, sier de trenger tydeligere signaler. De signalene er det bare en person som kan gi, og det er Emilie Enger Mehl, sier innvandringspolitisk talskvinne Mari Holm Lønseth i Høyre.

– Jeg synes ikke det var en god redegjørelse fra justisministeren. Den var for vag og lite konkret om hvordan vi kan hjelpe ukrainske flyktninger, både i Norge og de som er i Ukraina og nabolandene, sier Frps Erlend Wiborg.

– Så langt har vi hørt lite om hvordan regjeringen planlegger å ta imot barna som flykter til Norge. Vi kommer til å kreve at de legger fram en plan for oppfølgingen av barn som nå bosetter seg i Norge, med tydelig beskjed både til mottaksapparatet og kommunene som skal bosette, sier SVs innvandringspolitiske talsperson Grete Wold.

– Det vil være feil å gå ut med et konkret tall nå – vi er i en vurderingsfase og må gjøre ting grundig, sa hun og viste til at EU fortsatt jobber med å bli enig om en fordelingsmekanisme.

Det er ingen grunn til å vente, mener KrFs Dag Inge Ulstein, som spør hvor lenge regjeringen tror det vil ta før en felles innsats er på plass.

– Regjeringen sier de skal gå i samtaler om å ta imot flyktninger hvis noen land ber om det, og når en europeisk fordelingsmekanisme er på plass. Jeg håper de vil påta seg en lang mer aktiv rolle, sier han.

– Det haster å få til en løsning – nå begynner det å gå veldig lang tid før noe konkret om hvordan det skal foregå, egentlig blir sagt. Hva har regjeringen signalisert på vegne av Norge i Europa? spør han og mener regjeringen bør gå foran i europeisk sammenheng.

Rødt savnet mer konkret oppfølging fra regjeringen om hvordan man skal håndtere asylsøkere fra Russland og Hviterussland.

– Vi skulle ønske regjeringen var mer offensiv når det kommer til å hjelpe russiske desertører, militærnektere, politisk opposisjonelle og andre som er i livsfare for å kjempe mot krigen til Putin, sier innvandringspolitisk talsperson Tobias Drevland Lund.

* Det etableres akutte mottaksplasser også andre steder i landet.

* Det vurderes om asylsøkere som bor i private hjem, kan motta stønad til livsopphold, slik folk som bor på mottak får.

* Flyktninger vil kunne registrere seg hos lokalt politi, ikke kun hos politiet i Råde.

* Sivilforsvaret bistår Utlendingsdirektoratet flere steder på Østlandet.

* Utlendingsdirektoratet har bedt alle aktører som kan være aktuelle for å drifte mottak, om å melde seg slik at kapasiteten kan økes.

* Regjeringen har besluttet å innføre midlertidig kollektiv beskyttelse.

– Man skal vite hva man gjør. Primært fraråder vi at private organiserer transport av flyktninger mellom europeiske land, sa Mehl.

Krisesituasjoner vil alltid tiltrekke seg noen mennesker som ikke har gode hensikter. I en uoversiktlig situasjon kan ukrainske flyktninger være sårbare for menneskesmugling eller menneskehandel. Det vil også kunne være mulig at mennesker som ikke har gode hensikter, vil ta seg til Norge i skjul av flyktningstrømmen, påpekte justisministeren.