Foto: Privat
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
Norsk-makedonske Martin er 38 år gammel, har to MA, en i interkulturelt arbeid og en i statsvitenskap.
I et innlegg i Nettavisen skriver han:
– Når man setter politikere på lista kun for å dra stemmer fra de ulike minoritetene, og for å få partiet til å se inkluderende ut, da mister man troverdigheten.
Videre oppfordrer han til en diskusjon om strukturell rasisme.
– Spørsmålet jeg stiller meg selv er hvordan en folkevalgt politiker i en alder av 33 år, har klart å komme seg på Stortinget? Det er jo et mysterium med den logikken som vises til, når man mener at det norske samfunnet er fullt av strukturell rasisme.
– Norge gjør nok på rasismefeltet
Utrop spør Sp-politikeren om Norge gjør nok for mangfoldet og for å motvirke strukturell rasisme.
– Jeg synes Norge gjør mye godt for å forebygge og motvirke strukturell rasisme. Dette jobber man med på strukturell måte i grunnskole og videregående skole. Jeg har selv førstehåndserfaring fra skolesektoren og kjenner godt til deres arbeid med å forebygge strukturell rasisme og mangfold.
– Hva tenker du om rekrutteringen av flerkulturelle politikere i våre fremste partier?
– Jeg tenker at den er god. Flere og flere partier har satt det som mål å inkludere flere politikere med flerkulturell bakgrunn i sine rekker.
Fokus på politikk
Selv tenker han det er for mye fokus på minoritetspolitikere utfra gruppetilhørighet.
– Jeg tenker det kan være fallgruven som mange minoritetspolitikere ofte faller i. Det viktigste burde være dine politiske synspunkter, ikke hva slags pigment hudfargen din har. Grunnen til at jeg mener det, er at vi politikere med minoritetsbakgrunn ofte glemmer at vi også må appellere til den norsk etniske befolkningen i samfunnet. Det er på den måten vi kan skape en enda sterkere felles tilhørighet på tvers av religiøse, kulturelle og etniske skille linjer.
Yngre politikere har «norsk» selvbilde
Ifølge Sp-politikeren kan minoritetspolitikere ha noen spesielle forutsetninger for å forstå minoriteters situasjon. Samtidig er det også viktig at minoritetene også legger vekt på hva de kan tilføre storsamfunnet og ikke alltid være en part som skal forvente goder fra storsamfunnet.
– Slik kan mangfold bidra til at den norske kulturen utvikler seg. Det er dessverre en tendens til at minoritetene er opptatt av sine egne behov og forventer tilpasning fra storsamfunnet. Det kommer sjelden frem hva minoritetene tilfører samfunnet. Minoritetspolitikere er folkevalgte på vegne av hele befolkningen. Derfor bør de føle ansvar for flere enn egen gruppetilhørighet. Dette bidrar til polarisering etter mitt syn.
Fellesskapsfølelse
– Ser du for deg at yngre minoritetspolitikere i større grad vil se seg som representative for samfunnet?
– Ja, det gjør jeg, men samtidig håper jeg at den yngre generasjonen av minoritetspolitikere også fokuserer på likhetene fremfor forskjellene i integreringen. Viktig å ha fokus på felles verdier, som for eksempel hva vi har til felles og hva bør være felles.
Videre ser han viktigheten av å snakke opp fellesskapsfølelsen.
– Jeg mener at et for sterkt fokus på det som skiller oss fremfor det som forener oss i det norske samfunnet, er svært uheldig, særlig hvis det skillet kun skal basere seg på ens hudfarge.
