Polen tvinger fortsatt flyktninger tilbake til Hviterussland

Grensepolitiet i Polen anklages for å sende tilbake flyktninger og migranter fra polsk område.
Foto: Adrian Grycuk
Polen tar imot ukrainske flyktninger med åpne armer, men tvinger andre som flykter fra krig og fattigdom tilbake over grensa til Hviterussland.
552Shares

Tusenvis av flyktninger og migranter, de fleste av dem fra Afghanistan og krigsherjede land i Midtøsten, har siden i fjor sommer forsøkt å ta seg inn i EU ved å krysse grensa fra Hviterussland til Polen. Der blir de avvist og ofte tvunget tilbake.

Polen og EU anklager president Aleksandr Lukasjenko for å drive såkalt hybrid krigføring mot Vesten, ved at han med støtte fra Moskva lokker flyktninger og migranter til landet og skysser dem til den polske grensa.

Hviterussland har gjentatte ganger nektet for at dette er sant.

Hviterusslands beslutning om nylig å stenge to mottakssentre, har imidlertid ført til at flere forsøker å ta seg derfra og inn i Polen igjen.

Ifølge grensevakter, aktivister og hjelpeorganisasjoner i grenseområdet forsøkte rundt 500 flyktninger og migranter å ta seg over grensa i forrige uke.

– Disse menneskene kan verken regne med å få medisinsk hjelp eller annen hjelp, sier hun.

Grupa Granica og andre organisasjoner er selv under hardt press fra polske myndigheter som har trukket en rekke aktivister for retten.

– Det blir fremmet alvorlige anklager om lovbrudd som følge av at vi har gitt disse menneskene humanitærhjelp og tak over hodet, eller har kjørt dem fra skogen og til tryggere steder, sier Jaroslaw Jagura i Helsinki Foundation for Human Rights.

– Organisering av ulovlig grensekryssing kan straffes med åtte års fengsel, sier han.

– De får ordre om å forlate polsk territorium og blir eskortert tilbake til grensa, sier talskvinne for det polske grensepolitiet Anna Michalska.

Ifølge henne blir det gitt helsehjelp til dem som trenger det, og de som ønsker å søke asyl i Polen får også anledning til det, sier hun.

Det er «løgn», fastholder de polske aktivistene ved grensa.

Polen har også sendt tusenvis av soldater til området og bygger nå en 5,5 meter høy mur til rundt 3,5 milliarder kroner langs rundt halvparten av den 186 kilometer lange grensa mot Hviterussland.

– Det er bare en barrikade og sump som venter dem som kommer hit, sier Matus.

Ifølge henne var det de svakeste som var tilbake på mottakssentrene som nylig ble tømt av hviterussiske myndigheter.

– Det er de svakeste, familier med barn og gravide kvinner som forsøker å krysse grensa nå, men polske grensevakter tvinger dem tilbake, sier Matus.

– De ble på nytt etterlatt i skogen der temperaturen falt til 3 kuldegrader, sier advokaten Marta Gorczynska i Helsinki Foundation for Human Rights.

Tidligere i uka ga en polsk domstol tre afghanere som ville søke asyl i Polen, men som ble tvunget tilbake, medhold i at de ble urettmessig behandlet.

Denne praksisen er fordømt av FN, EU-kommisjonen og Europarådet, uten at dette har gått synlig inn på statsminister Mateusz Morawiecki og hans høyrenasjonalistiske regjering.

Krigsflyktningene fra Ukraina får derimot en langt varmere velkomst. Hittil er det ankommet over 2 millioner, men mange av dem har rett nok fortsatt videre til andre land.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor de tar imot dem som flykter fra Ukraina med åpne armer, noe de hylles og belønnes for, mens de som ankommer fra Hviterussland blir stigmatisert og sett på som kriminelle, sier Jagura.