– Det kjente gjør oss tryggere

Fluktstrømmen fra Ukraina har gitt en annen retorikk rundt innvandringsdebatten.
Foto: IOM
Innvandringskritikere legger ikke skjul på at kultur og integreringsprosess er årsaker til at man ønsker ukrainske flyktninger velkomne fremfor andre grupper.

Hva sier innvandringskritiske stemmer i en tid hvor Ukraina-krigen har gitt en fluktstrøm nesten på nivå med strømmen fra Syria i 2015?

Hege Storhaug, informasjonsleder i islamkritiske Human Rights Service (HRS) skapte debatt via en Facebook-status.

– Selvsagt foretrekker vi flyktninger fra Ukraina fremfor migranter fra Afrika og Midtøsten.

Videre skrev hun om flyktninger fra utenfor Europa:

– De ligner oss verken etnisk, kulturelt eller politisk. De kommer fra områder eller feilslåtte stater utenfor Europa, og deres kriger bunner i fjerne stamme- og klanoppgjør eller i islamske konflikter, som slett ikke har noe med den kristne sivilisasjonen å gjøre.

– Elendig menneskesyn

Uttalelsen fikk samfunnsdebattanten Petter Farstad til å komme med sterk kritikk i en kommentar gjengitt på Utrop:

– Sylvi Listhaug og Hege Storhaug, som har til felles at de i en årrekke har ønsket flyktninger med en annen hudfarge og religion enn deres egen dit pepperen gror, vil nå altså åpne dørene for flyktninger med den helt riktige hudfargen og den korrekte religionen. Jeg blir rett og slett rystet over mennesker med et slikt elendig menneskesyn – og som deler menneskegrupper inn i «oss og dem».

Farstads uttalelser fikk tilsvar fra HRS-skribent Julie Dahle.

– Hos Farstad sitter rasismestempelet løst, og enhver som argumenterer for at hjelp i nærområdene er den beste løsningen både for mottakerland og flyktningene selv, er i Farstads optikk lugubre, skriver Dale i et debattinnlegg på HRS.

– Handler om følelsen av trygghet

Leder i Senter for Sekulær Integrering (SSI), Shakeel Rehman, sier at oppfatningen av at ukrainske flyktninger er mer velkomne hos enkelte har med følelsen av trygghet å gjøre.

Shakeel Rehman i SSI sier at mange føler at ukrainske flyktninger er lettere å integrere. Foto: Gitte Paulsbo.
Foto : Gitte Paulsbo

– Folk er mer trygge på at de er lettere å integrere, og at de ikke vil skape utrygghet og splittelse på grunn av sin religion, eller på grunn av sine fordommer mot majoriteten bygget på den religiøse nasjonalismen og kulturell overlegenhet som har fått oppblomstring de siste tiårene.

– Ser man en endring blant innvandringskritikere, nå som flyktningene kommer fra Europa?

– Nordmenn er ikke rasistiske, samtidig som den islamistiske nasjonalismen har skremt mange fra å være for innvandring fra muslimske land. Islamistene i europeiske land har også bekreftet mange av fordommene ved å fremme åpenlyst sin nasjonalistiske islamisme.

– Det kjente gjør oss tryggere

Kommentator og redaktør for Resett-magasinet Xstra, Shurika Hansen, tenker at de aller fleste nordmenn er både rause og ønsker alle slags flyktninger godt.

Xstra-redaktør Shurika Hansen hevder ukrainske flyktninger oppfattes som mer «likere» nordmenn. Foto. Claudio Castello.
Foto : Claudio Castello

– Hva er det med ukrainske flyktninger som gjør at de er mer velkomne?

– Årevis med flyktninger og økonomiske migranter fra Afrika og Midtøsten har virkelig slitt på Vesten. Disse kommer gjerne med en religiøs og kulturell bagasje, som kolliderer med vestlige verdier. Her er det en del ukultur, som både lager rom for et parallellsamfunn, og segregering.

Ukrainske flyktninger oppfattes som mer «likere» nordmenn, med sin kulturarv, felles verdier og religion, eller nærmere sagt sekularitet, mener hun.

– Det kjente gjør oss tryggere, det ukjente skaper skeptisisme og utrygghet. Det er derfor strategisk riktig av nordmenn å hjelpe til i nærområdene.

Kan man gjøre forskjell på folk?

Når vi spør Hansen om hun ser en retorisk endring blant innvandringskritikere i lys av Ukraina-flukten svarer hun:

– Som islam- og innvandringskritiker, har jeg personlig et stort dilemma. Ved å støtte
en type flyktninger, skyver man unna en annen. Det er både uetisk og vanskelig å
rettferdiggjøre. Men den endringen vi nå ser blant innvandringskritikere er kanskje litt
mer ydmykhet når det gjelder å gi kompromissløs kritikk.

Når man ser at kriser kan oppstå i nærområdene, så spørs det det om det er kulturen og religionen man ønsker å kritisere, eller om man skal kritisere på generell bakgrunn, sier hun videre.

– Personlig vil jeg nok si at jeg er mindre kompromissløs når det gjelder innvandringskritikk nå, en medmenneskelig del skrur på seg, og vi kan med fordel se om vi kan skille mellom religionskritikk, herunder islam og mennesker på flukt. Når det er sagt, ønsker jeg selv tusenvis fra Ukraina, som kan skli rett inn i samfunnet, istedenfor mer av kulturell islam, som mest sannsynlig vil bidra til enda mer integreringsutfordringer.

Fluktproblematikk i nærområdene

Innvandringspolitisk talsperson i FrP, Erlend Wiborg, sier at antydninger til rasisme fordi nordmenn ønsker å hjelpe krigsflyktninger fra Ukraina, er uverdig.

Innvandringspolitisk talsperson i FrP, Erlend Wiborg, sier fluktproblematikk skal løses i nærområdene. Foto: stortinget.no.
Foto : Pressebilde

– FrP er helt tydelig på at det er situasjonen menneskene er i som avgjør, ikke hvem menneskene er. Det er en lang rekke faktorer som avgjør om det er fornuftig at flyktninger skal komme hit eller hjelpes andre steder. For det første er det slik at vårt naboland har gått til krig mot et annet europeisk land, vi har alltid ment at fluktproblematikk skal løses i nærområdene. Nå har det brutt ut krig i vårt nærområde og da er det FrPs politikk og stille opp.

Kjønn og alder som faktorer

At det i all hovedsak er kvinner og barn som nå flykter fra en brutal krig i Ukraina, mens mennene er igjen for å sloss er også avgjørende for FrP-representanten.

– I 2015 var det 70 prosent menn som kom hit, mens kvinner og barn ble etterlatt. Dette sier en hel del om situasjonen de forskjellige gruppene er i og vi vet fra før at en stor overvekt av de som reiser over Middelhavet fra Afrika og Midtøsten til, ikke er krigsflyktninger og reiser fra helt fredelige land. Selvsagt er folk mer villig til å stille opp for kvinner og barn som flykter fra en grusom krig, enn unge menn som har forlatt kvinner og barn av helt andre grunner.

– Uriktig at ukrainere får mer hjelp

Videre fremhever Wiborg om at det er ren og skjær løgn at ukrainske flyktninger får mer hjelp, på tross av at de sannsynligvis er i en langt mer desperat situasjon.

– I 2015, da flyktningkrisen slo til, satt FrP i regjering og tok raskt initiativ til å gi ti milliarder kroner til flyktninger i Syria og nærområdene. Når det nå brøt ut krig i våre nærområder, har sittende regjering bare gitt to milliarder. I 2015 tok vi imot 30.000 asylsøkere på noen få måneder, nå ble det kaos før det hadde kommet halvparten så mange.

Ved å åpne ytterligere opp for migranter som legger ut på den farlige reisen over Middelhavet for å komme til Norge, vil føre til at enda flere forsøker og mister livet.

– En stor overvekt av de som velger den farligste ruten over Middelhavet, kommer fra helt fredelige land og tusenvis drukner hvert år. Det er fullstendig uansvarlig å signalisere at disse er like velkomne til Norge som reelle flyktninger fra vårt nærområde.