Usikkerhet om etterkommerne

Unge menn på gaten i Amsterdam
Foto: Flickr
Selv om mye statistikk forteller at etterkommere av innvandrere gjør det bra i arbeidslivet, er det fortsatt usikkert om de vil ta igjen etnisk norske på arbeidsmarkedet.
0Shares

Nylige rapporter, studier og avisoppslag viser at etterkommere er mer integrerte, har høyere sysselsetting og mer likestilte enn sine foreldre. Blant annet tar de høyere utdanning i samme eller til og med høyere grad som jevnaldrende etnisk norske. En naturlig slutning med tanke disse utviklingstrekkene er at etterkommere i fremtiden sannsynligvis vil ha like høy sysselsetting som resten av befolkningen. Men ikke alle er nødvendigvis enige i en slik konklusjon.

I 2011 kom det mye omtalte Brochmanutvalget med en rapport som i mediene gjerne ble omtalt som et “innvandringsregnskap”, eller en spådom om hvordan innvandring kommer til å slå ut for økonomien i Norge i framtiden. Konklusjonen var klar, innvandring vil føre til store utgifter for den norske staten. Grunnen er ifølge utvalget lav sysselsetting blant innvandrere. I 2012 kom SSB-rapporten “Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring” til en lignende konklusjon. Framtidsutsiktene er, ifølge noen forskere, dystre når det kommer til innvandring og belastning på velferdsstaten.

I disse datamaterialene er det likevel lite som handler om etterkommere av innvandrere og deres yrkesdeltakelse. Den vanlige oppfatningen har vært at etterkommere kommer til å delta i arbeidslive like mye som den øvrige (etnisk norske) befolkningen.

Hva skjer om barna til innvandrerne følger samme mønster som foreldrene? Da øker kostnadene til seks billioner netto 2012-lønnskroner. – Jon Hustad (2013)

Lars Østbye fra SSB forklarer at innvandring kun blir en utgift når det kommer til asylsøkere og flyktninger.

– En god del økonomiske konsekvenser lar seg ikke forklare ut ifra disse rapportene, men den allmenne oppfatningen er at det er flyktningene som kommer til å føre til en stor statlig utgift, og ikke kommende norskfødte etterkommere.

Ikke samme sysselsetting
For tre år siden var imidlertid klimaet annerledes. Etter presentasjonen av Brockmanutvalgets rapport, mente kommentatorer og samfunnsdebattanter å se at alle piler nedover, ikke bare når det gjaldt konsekvensene av innvandring, men generelt for hele den norske velferdsstaten. I journalist Jon Hustad sin bok fra 2013, Farvel Norge, argumenterer forfatteren for at verken innvandrere eller deres norskfødte barn vil oppnå den samme sysselsettingen som etnisk norske.

“Hva skjer om barna til innvandrerne følger samme trygde- og arbeidsmønster som foreldrene? Da øker kostnadene til seks billioner netto 2012-lønnskroner. Hva vet vi om andregenerasjonsinnvandrere i Norge? Nokså lite. Men om vi ser på nasjoner som har hatt innvandring mye lenger enn oss, Frankrike, Tyskland og Storbritannia, er det liten grunn til optimisme”, skriver han i boken.

Finansavisen ut en artikkelserie i 2013 som også kom med flere dystre spådommer med tanke på innvandringens konsekvenser for Norge. De tok utgangspunkt i SSBs tallmateriale. I dag sier en av journalistene, Kjell Erik Eilertsen, at etterkommere sannsynligvis kommer til å ligge nærmere den norske befolkningen enn sine foreldre, ifølge deres beregninger i 2013. 

– I vår summering av SSBs årlige beregninger av statsfinansielle virkninger, forutsettes det at norskfødte etterkommere får en økonomisk atferd på linje med befolkningen uten innvandrerbakgrunn.

– Fremdeles noe lavere
Rolf Aaaberge jobber med sysselsettingsdata i SSB. Han er i gang med et prosjekt om arbeidstilbud. Foreløpig kan han si lite om hvordan andregenerasjons innvandrere kommer til å opptre i arbeidslivet. Det han foreløpig kan si, er at yrkesdeltakselsen vil nærme seg den øvrige befolkningen, men at det fortsatt vil være noe lavere enn den befolkningen ellers. Dette ser vi også i dagens statistikk, der nordmenn ligger på en sysselsettingsrate på ca 80 prosent, mens etterkommere fra for eksempel Afrika og Asia ligger noe lavere.

– Vi holder på med et nytt arbeid om arbeidstilbud som er planlagt ferdig i september. Foreløpige resultat viser at arbeidstilbudet til andre generasjons innvandrere ligger nærmere befolkningen for øvrig enn arbeidstilbudet til foreldrene, men det er fortsatt lavere enn arbeidstilbudet til den øvrige befolkningen.

Han forklarer det videre slik:

– Det har sammenheng med kvalifikasjoner og dermed jobbmuligheter, og med preferanser for fritid/konsum.

SSB forklarer en annen trend, nemlig at høyere utdanning er vanligst blant norskfødte barn av innvandrere. 

– Den største andelen som deltar i høyere utdanning, finner vi blant norskfødte med innvandrerforeldre. Ser vi på jenter født i Norge med innvandrerforeldre, studerer 48 prosent av dem mellom 19 og 24 år. Det samme gjelder 36 prosent av guttene. Dette er 7 prosentpoeng høyere enn for jenter uten innvandrerbakgrunn.

Det kommer fram i rapporten fra SSB om innvandrere og sysselsetting (2015).

SSB påpeker i sine siste tall fra juli 2016 at norskfødte med innvandrerforeldre fortsatt er en ganske ung og relativt liten befolkningsgruppe. Det er likevel allerede nå mulig å vise til tall som tyder på at etterkommerne ikke har nådd helt opp til nivået hos sine etnisk norske jevnaldrene. I “de mest yrkesaktive aldersgruppene, 25-29 år og 30-39 år, ligger andelen sysselsatte på henholdsvis 71,7 og 74,6 prosent. Dette er henholdsvis 11,4 og 6,4 prosentpoeng over nivået for innvandrere i samme aldersgrupper, men respektive 7 og 10,2 prosentpoeng under nivået for sysselsatte i befolkningen ellers”, skriver SSB.

Fakta: 
Arbeidsledigheten blant førstegenerasjons innvandrere er tre ganger så høy som for befolkningen for øvrig. Ifølge SSB var arbeidsledigheten blant innvandrere samlet på 6,7 prosent i 2014 mot 1,9 prosent i befolkningen ellers. 

Etterkommerne av innvandrere ser ut til å ende opp med noe lavere utdannings- og sysselsettingsnivå som etnisk norske på samme alder, men betydelig høyere enn foreldregenerasjonen. 

Kilder: Aftenposten, SSB