Regjeringen får sterk kritikk for å bruke bistandsmilliarder på flyktninger i Norge

– Uforståelig at regjeringen i møte med en alarmerende global sultkrise velger å sende store deler av Ukraina-regningen til verdens fattigste.
foto: UN Photo/Jean-Marc Ferré
Regjeringen vil ta fire milliarder kroner fra bistandsbudsjettet for å finansiere økte flyktningutgifter i Norge. SV, KrF og Rødt reagerer kraftig.
140Shares

I alt foreslår regjeringen å bruke 44,9 milliarder kroner på bistand i 2022, en økning på 3,6 milliarder kroner.

Halvparten av den foreslåtte økningen i bistandsbudsjettet, 1,8 milliarder kroner, blir prioritert til flyktningtiltak i Norge. I tillegg foreslår regjeringen å omprioritere fire milliarder kroner innenfor bistandsbudsjettet for å finansiere økte flyktningutgifter i Norge.

– Selv om vi omprioriterer fire milliarder kroner som vi skal bruke til å ta godt vare på ukrainske flyktninger til Norge, har vi et rekordhøyt bistandsbudsjett. Det skal vi bruke til å kjempe mot sult, bedre mattrygghet, lindre nød og gi vern, i tillegg til innsats for klimatilpasning og langsiktig utvikling, sier utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp).

Regjeringen møter også sterk politisk motstand, blant annet fra budsjettpartner SV.

– Verdens fattigste tar regningen for at vi tar imot ukrainske flyktninger. Det er ikke riktig at det skal være sånn, sier finanspolitisk talskvinne Kari Elisabeth Kaski til NTB.

Også Rødt er sterkt kritiske til å bruke bistandspenger på mottak av flyktninger. Det samme er tidligere KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, som sier kontant at dette forslaget må stoppes.

– Jeg er veldig opprørt over kuttet, sier Ropstad til NTB. Han mener regjeringen reelt sett kutter 2,3 milliarder i bistand og gjør Norge til største mottakerland.

– Det langsiktige bistandsarbeidet kuttes med 5 milliarder kroner. Det er snakk om viktig utdanningsbistand, viktig helsebistand, sier Ropstad.

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland mener kuttene er hårreisende.

– Det er uforståelig at regjeringen i møte med en alarmerende global sultkrise velger å sende store deler av Ukraina-regningen til verdens fattigste. Dette kommer på det verst tenkelige tidspunktet og sender et farlig internasjonalt signal, sier Egeland.

Caritas Norge reagerer på kuttet på 300 millioner kroner fra Klima og Skoginitiativet.

– Vi forventer at regjeringen styrker klimafinansieringen, og at midlene i større grad hentes utenfor bistandsbudsjettet, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge

Bistandsbudsjettet utgjør ifølge regjeringen 1,09 prosent av bruttonasjonalinntekten. Redd Barna hevder imidlertid at de jukser med tallene og bruker et gammelt tall fra oktober 2021.

– Skulle bistandsbudsjettet være 1 prosent av BNI, måtte det vært på minst 50,38 milliarder kroner. Her har regjeringen brukt BNI fra oktober 2021, som ikke gjenspeiler den drastiske endringen i BNI siden da. Bistandsbudsjettet utgjør med andre ord 0,89 prosent av bruttonasjonalinntekten, mener de.

Kirkens Nødhjelp er også dypt skuffet over bistandsbudsjettet.

– I en situasjon der Norge profitterer stort på krigen, er det ubegripelig at man i det hele tatt vurdere å kutte en eneste krone på hjelp til de fattigste. Nå som Norge, av alle, kutter i bistanden til verdens fattigste, kan vi ikke forvente at noen andre land lar være, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten.