Nordmenn mer skeptiske til borgerlønn

Nordmenn har gått fra å være positive til borgerlønn til å bli skeptiske.
Nordmenn hat gått fra å være positive til borgerlønn til å bli skeptiske til borgerlønn. Innvandring får skylda, ifølge forskning.

I en nylig publisert artikkel i Tidsskrift for Velferdsforskning (idunn.no) studerer Ann-Helén Bay og Tale Hellevik norske holdninger til blant annet borgerlønn.

– I surveyen, som er fra 2016 og har en noe annen spørsmålsformulering enn undersøkelsene til Bay og Pedersen, er støtten til borgerlønn så lav som 31 prosent. Tilslutningen er også lavest i Norge av landene som inngår i undersøkelsen, sier Bay til OsloMet.

I studien fra 2003 fant Bay og Pedersen at syn på borgerlønn var påvirket av syn på innvandring.

– Innvandringsskeptikere var mer skeptiske til ordningen, og mange trakk sin støtte til ideen når de ble gjort oppmerksomme på  at den også ville komme innvandrere til gode, sier Bay.

Vil ha folk i jobb

I perioden 2003-2016 har også innvandringen i Norge økt, og kanskje har dette også medført en større skepsis til borgerlønn.

– Det har i perioder vært en politisk debatt om forholdet mellom innvandring og velferdsstat. Dette kan ha bidratt til å øke skepsisen.

Forskerne mener dessuten at borgerlønn bryter med det man kaller arbeidslinjen i velferdspolitikken. Det vil si idealet om at mottakere av trygdeytelser skal delta i aktiviteter for å komme i inntektsgivende arbeid.

– En borgerlønn oppfattes antageligvis som et brudd på de prinsippene som arbeidslinjen bygger på.