La ut “profetfargelegging” på sin Facebook-side

Farahmand
Foto: Kari Bye
LIM-talsmann Mahmoud Farahmand (bildet) har ertet på seg noen på sosiale medier, men også fått likes og støtte og delinger etter å ha lagt ut en fargeleggingskarikatur av muslimenes profet Muhammed.

Karikaturtegnignen inneholder et helhvitt bilde av en turbankledd mann med sverd, mens han smiler og holder tommelen opp. Tittelen Paint the Prophet sikter til at karikaturen kan fargelegges.

Foreløpig har postingen til LIM-talsmannen fått over 400 likes, og 48 delinger på Facebook. Faramand la tegningnen ut på sin profil tidligere i går, og reaksjonene har ikke latt vente på seg, både positive og negative. 

“Jeg synes Mahmoud Farahmand er en tøffing. Og de som føler seg krenket eller fornærmet av en slik uskyldig tegning, de mener jeg har alvorlige problemer med å leve i et moderne samfunn”.

“Gisp!”

“Rørende..”

“Jeg synes ikke dette var noe kult jeg da! Og heller ikke tøft heller. Det er så synd at vi absolutt gjennom karlkatiurtegningen av profeten skal bevise ytringsfriheten”.

For en åpen debatt
Har du forståelse for at dette kunne føre til sterke reaksjoner og meningsutvekslinger?

– Jeg er for en åpen og nyansert debatt, og da er sterke meninger, satire og spissformuleringer helt i orden. Jeg ser blant annet at mange av kommentarene har kommet fra barndoms- og ungdomsvenner, så det får man tåle. Men det jeg ikke vil tåle på min egen Facebook-vegg er trusler om vold og voldsutøvelse.

Hva var hensikten med å legge ut en tegning av muslimenes profet?

– For meg rant begeret over de siste dagene etter sjikanen mot Abid Q. Raja fra ekstreme islamister og forfatterdrapet i Jordan. Vi kan ikke bo i samfunn hvor enhver form for selvkritikk, og kritikk på kultur, ukultur og religion oppfattes som en krenkelse. For meg har postingen vært en bevisst provokasjon for å sette dette i kontekst med ytringsfrihetsdebatten.

Jordanske kuler, norske sms-trusler
Særlig er det drapet på den kontroversielle jordanske forfatteren og tegneren Nahed Hattar som Farahmand mener markerer en slags ny “bunnivå i en ny karikaturdebatt”.

– En må få lov til å legge ut tegninger og karikaturer, og tåle den kritikken som kommer ens vei for dette valget. Hvis vi slutter å legge ut, og å dele ut postinger som kan krenke på den ene eller andre måten så går vi i en selvsensur-modus. 

Han ser særlig sistnevnte som en gjennomgående trend på sosiale medier.

– Og her snakker vi ikke engang om profetkarikaturer, men om meninger som ansees som kontroversielle. Hvis selvsensuren fortsetter, og hvis ting fortsetter å tolkes i verste mening, så strammes ytringsrommet inn. Og da vil de som bruker sms-trusler og sjikane i Norge, og kuler i Jordan føle at de har vunnet en slags seier.

Kalt for “Onkel Tom”
Som talsmann for nettverket LIM (Likestilling, integrering, mangfold) er norsk-iraneren vant med harde og kompromissløse debatter.

– Enkelte meningsmotstandere har kalt meg for “Onkel Tom” (jour. anm.; beskrivelse på en mørkhudet person som er lydig overfor hvite og/eller har “solgt” seg til de hvite. Epitetet oppsto i boken Onkel Toms hytte der hovedpersonen “Onkel Tom” er en lojal afroamerikaner for sin hvite mester). De bør de få lov til, selv om det høres ganske hinsides og diskvalifiserende ut.

Videre fastholder han at kritikk og selvkritikk ikke betyr å vende seg bort fra kulturell bakgrunn.

– Å ta opp negative sider ved islam, og ukulturen som medfølger religiøs utøvelse trenger ikke å bety at man vil forlate islam. Jeg regner meg selv den dag i dag som kulturell muslim, som ikke-praktiserende med bakgrunn fra et shia-muslimsk land.

Hvorfor mener du at selvkritikk er viktig?

– Uten selvkritikk stagnerer man, både som gruppe og individ. Uten selvkritikk og uten evne til å kunne kritisere og provosere går man som samfunn tilbake, og i feil retning, påpeker han.

– Folk bør tenke seg om
Faiz Alamsen, talsperson for Global Human Care, oppfatter dette som kontraproduktivt.

– En bør kunne tenke seg om før man legger ut slikt. Man kan se at dette tok jo helt av på sosiale medier, og enten så var man helt for eller sterkt imot.

– Har man samtidig ikke rett til å utfordre og provosere, og teste ut ytringsfrihetens grenser?

– Jeg ser islam-kritikk som legitimt, men da kan man ta det på en helt annen måte. Jeg ser dette som veldig problematisk, fordi dette er krenkende, og vil forverre debattklimaet. 

Organisasjonen som Alamsen jobber i, er blant annet rettet unge som står i faren for å bli radikalisert. Han sier seg bekymret hvis det offentlige ordskiftet fortsetter i samme spor.
 
– For Norge er det svært problematisk å ha et debattklima hvor ytterpunktene og mistilliten får dominere. Vi må ta opp de vanskelige temaene, men gjennom ordentlig dialog, og ikke ved å ta rotta på hverandre. Vi må unngå denne gjensidige ekstremiseringen, sier Alamsen.
 
– Selv Profeten ble hånet
Samfunnskontakt og medieansvarlig ved Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge, Mahmood Ahmad, viser til følgende uttalelse fra moskémenigheten.
 
– Vi ahmadiyya-muslimer tar sterk avstand fra det å krenke eller håne det andre holder hellig, fordi det er ikke et godt bidrag til et harmonisk og fredfullt samfunn. Men Profeten Muhammad (SA) ble hånet på det sterkeste i løpet av sitt liv og tålte det med verdighet. Det finnes mange eksempler i litteraturen på at profeten tilga mennesker som hånet ham. De få som eventuelt ble straffet, skyldtes andre alvorlige forbrytelser.
 
Ahmed viser også til historien om Abdulla Bin Ubbay, en av de som i samtiden spottet profeten mest, ifølge skriftlige kilder.
 
– Han ble tilgitt av profeten. Saken er at det som er tro for noen kan være blasfemi for andre. Og derfor kan ikke blasfemi underlegges menneskelig straff.
 
Hva Koranen sier om blasfemi: 
“Koranen som er muslimenes hellige bok, fraråder mennesker å krenke det andre holder hellig, men på et etisk og moralsk grunnlag:

Koranen sier: “Og tal ikke nedsettende om dem de påkaller isteden for Gud…..»

Men enda viktigere er det at Koranen slår klart fast at blasfemi ikke kan eller skal straffes av mennesker. Blasfemi er nevnt en rekke ganger i Koranen; men vold, trusler eller straff er aldri nevnt i Koranen som en tillatt respons på noe man oppfatter som blasfemisk. Koranen sier for eksempel:

«Om du hører dem tale forfengelig om våre tegn så vend deg fra dem inntil de hengir seg til en bedre tale enn dette»

Koranen sier at man hverken kan drepe, utøve vold mot , eller true noen som man mener krenker ens tro.

(Kilde: AMJ Norway)