Riksrevisjonen: Myndighetene mangler kompetanse om æresrelatert vold

Kartlegginger anslår at mellom 75.000 og 150.000 personer blir utsatt for vold i nære relasjoner i Norge hvert år.
Foto: Unsplash
Det er alvorlige svakheter ved myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner og risiko for at voldsutsatte ikke får hjelp, slår Riksrevisjonen fast.

De kommer med alvorlig kritikk av håndteringen, som er det nest høyeste nivået av kritikk fra Riksrevisjonen.

Det pekes blant annet på at:

* Saksbehandlingstiden i politiet er lang, og at oppklaringsprosenten har gått ned.

* Det er for lite kompetanse om æresrelatert vold.

* Viktige aktører er usikre på om og hvordan de skal melde fra om mistanke om vold.

* Det er utfordringer i politiets etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak.

– Regjeringen mener vold i nære relasjoner skal prioriteres høyere i hele straffesakskjeden. Jeg vil følge opp Riksrevisjonens rapport med politiet, påtalemyndigheten og relevante departementer, sier Mehl.

Ifølge Mehl har regjeringen startet arbeidet med en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner.

Venstres stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik vil be justisministeren redegjøre for situasjonen og følge opp saken.

– For eksempel kan det være behov for et større kompetanseløft eller behov for å sette inn ekstra ressurser i enkelte politidistrikt, sier hun til NRK.

Lang saksbehandlingstid fører dessuten ofte til strafferabatt i domstolene, noe som kan gå ut over den forebyggende effekten av straff.

– Det er bra at politiet prioriterer disse sakene, men innsatsen er langt fra tilstrekkelig når vi ser at oppklaringsprosenten går kraftig ned, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Kartlegginger anslår at mellom 75.000 og 150.000 personer blir utsatt for vold i nære relasjoner i Norge hvert år.

– Manglende oppfølging og reaksjon på brudd på besøksforbud går utover den voldsutsattes sikkerhet og trygghetsfølelse, sier Schjøtt-Pedersen.

Kontaktforbud med elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm har vært lite kjent og lite brukt i politidistriktene.

– Men bruken øker, og det arbeides med å styrke ordningen, ifølge Riksrevisjonen.

Det er også manglende kommunikasjon mellom politiet og barnevernet om barn på skjult og sperret adresse. Det kan føre til at barn ikke får tilstrekkelig beskyttelse.

– Barnevernet må informere politiet med en gang de vedtar sperret eller skjult adresse. Alt annet er uakseptabelt, sier Schjøtt-Pedersen.

* Sørge for at Politidirektoratet (POD) og Riksadvokaten iverksetter tiltak for å øke oppklaringsprosenten og sikre kort saksbehandlingstid for saker om vold i nære relasjoner

* Sørge for at POD får bedre oversikt over bruken og oppfølgingen av beskyttelsestiltak og sikrer kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.