Foto: Jurgita Jureviciene
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
- – Viktig at Norge øker støtten - 25.04.2024
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
– Gjennom mange år har jeg jobbet med flyktninger, både i krigsområder og her hjemme, som forsker, som leder for flyktningprogrammer og som frivillig. Som forsker har jeg særlig sett på hvordan man kan integrere flyktninger på en rask og trygg måte, skriver hun i en kronikk i Forskersonen.
Når det gjelder ukrainere er situasjonen spesiell, siden det er snakk om kvinner og barn.
– For de fleste vil den overskyggende tanken være ønsket om å reise tilbake til sitt hjemland. Men de store byene, hvor de aller fleste flyktninger kommer fra, er nå uten infrastruktur. Husene, skolene, fabrikkene, butikkene, sykehusene og kirker er bombet sønder og sammen. Derfor vil mange flyktninger som kommer i dag, som tror de skal reise hjem om noen uker, antakelig være her også om flere tiår.
Inkluderende samfunn
For de nyankomne ukrainerne er det å viktig å sikre et samfunn som inkluderer dem.
– Først og fremst kommer de fleste ukrainske flyktninger fra millionbyer og vil lettest finne seg til rette i de største byene i Norge. For å komme seg ut i det norske samfunnet trenger barn og ungdom forutsigbare forhold, som i praksis betyr mottaksklasser med et støtteapparat, kjente aktiviteter som flyktningene kjenner hjemmefra.
Gir gratis opplæring
Hovedregelen er at flyktninger som får midlertidig kollektiv beskyttelse, slik ukrainske flyktninger som kommer til Norge får, har rett på gratis norskopplæring, på lik linje med andre flyktninger. Opplæringen skjer i den kommunen de blir bosatt.
– Voksne flyktninger skal raskest mulig ut i arbeid og aktivitet i samfunnet, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding like etter de første ankomstene.
Norsklærer og etablerer Karense Foslien, som for sju år siden etablerte sin egen skole for de som trenger å lære norsk, startet opp med gratis norskkurs for ukrainske flyktninger.
– Å tilby et nettkurs i grunnleggende norsk er mitt bidrag i flyktningkrisen. Da krigen i Ukraina brøt ut, og flyktningestrømmen kom nordover, spurte jeg meg selv som så mange andre, hva kan jeg gjøre for å hjelpe, sier Karense til nvl.org.
Lempet krav
I vår lempet regjeringen på deler av opplæringskravet til ukrainske flyktninger.
Formålet var å å sikre at regelverket ble fleksibelt nok til at kommunene raskt og effektivt kunne håndtere et stort antall ankomne.
– Regjeringens målsetting er å sikre at flyktninger fra Ukraina raskt skal kunne komme i gang igjen med livene sine, og delta i den norske samfunnet, sa arbeid- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen til NRK.
Flere får jobb
Hjelpen som NLA-forskeren sikter til begynner å gi resultater.
Nye tall fra Nav viser at mer enn 500 ukrainere kom i jobb mellom mars og mai, enten deltid eller fulltid. Omtrent 400 av disse er flyktninger, anslår Nav.
Nav-sjef Hans Christian Holte ønsker de nye tallene velkommen.
– En del ukrainske flyktninger har kommet raskt ut i arbeidslivet. Dette er både imponerende og gledelig. Vi vet at arbeidsplassen er en helt sentral arena for inkludering, sier han til NRK.
Språkbarrierer gjør seg gjeldende
Forsker på innvandring og integrering Vilde Hernes ved Oslo Met tror imidlertid det vil ta tid å få ukrainske flyktninger flest inn på arbeidsmarkedet, og at mange trolig må etterutdanne seg. Hun peker på at språkbarrieren er høyst til stede for gruppen.
– Inntrykket i mediene er ofte at ukrainske flyktninger snakker engelsk og skal rett inn i arbeidsmarkedet. Dette er ikke sant. Kun 10 prosent snakker flytende engelsk og over femti prosent har svært begrensede engelskkunnskaper, sier hun til NRK.
Hernes tror at mange må etterutdanne seg før de kan jobbe i Norge.
– Inntrykket i mediene er ofte at ukrainske flyktninger snakker engelsk og skal rett inn i arbeidsmarkedet. Dette er ikke sant. Kun 10 prosent snakker flytende engelsk og over femti prosent har svært begrensede engelskkunnskaper. Så språkbarrieren er høyst til stede også for denne gruppen.
