Langtidsvirkningene av matusikkerhet gir kjønnsdiskriminering

Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge, sier den globale matvarekrisen påvirker jenter over hele verden..
En ny rapport viser at manglende tilgang til mat mange steder i verden fører til økt vold og diskriminering av jenter, også i land som ikke er direkte rammet av sultkrise.
17Shares

Rapporten World Hunger and its Impact on Girls  fra Plan International har undersøkt situasjonen for jenter i alderen 14-16 år og deres familier i ni land over de siste to årene, ifølge Plan International Norge.

Funn viser at flere jenter enn gutter blir tatt ut av skolene når familiene opplever økt fattigdom og belastning. For de som fortsetter skolegang, vil sult påvirke læringen deres. Når familier må stramme inn for å få endene til å møtes, løper døtrene økt risiko for vold og overgrep, som barneekteskap.

– Den globale matvarekrisen påvirker jenter over hele verden. Familier rapporterer at de må gi avkall på mat for å betale for helsetjenester og kjøpe mat fremfor å betale skolepenger til jenter. Dette er både urettferdig og uheldig på kort og lang sikt, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

Klimaendringer påvirket tilgang til mat

Jentene og familiene deres som ble intervjuet har rapportert at klimaendringer har påvirket deres tilgang til mat i over to år.

Jenter har større sannsynlighet enn gutter for å bli tatt ut av skolen når familier blir presset. For de som fortsetter å gå på skolen, påvirker sult læringsevnen. Jenter har også økt risiko for barne- og tvangsekteskap, samt vold.

Studien at den nåværende globale matkrisen påvirker jenter og deres familier selv utenfor de mest utsatte landene.

–  Vi oppfordrer norsk bistand til å siktes inn på kjønn. Vi vet at jenter og kvinner ofte er de som spiser sist, og ikke får mulighet til å bli aktører i primærnæringen. Dette må snus slik at jenter og kvinner kan bidra til å skape seg en fremtid, både for seg selv men også for å bidra til økt matsikkerhet, likestilling og grønne arbeidsplasser, sier Partapuoli.