Frykter at flomkatastrofen blir enda verre

– Normalt pleier det å være tre monsunsykluser i Pakistan under regnperioden. Nå foregår den åttende monsunsyklusen, sier Arshad Jamil til Utrop.

Jamil er norsk-pakistaner og styreleder i Islamic Cultural Centre.

– Som “verdens beste i-land” har vi et ansvar for resten av verden, både som individer og som en nasjon.

Jamil frykter at flommen kan føre til at demninger flere steder i Pakistan brister.

– Skulle dette bli tilfelle, vil flomkatastrofen bli mye verre.

– Hjelpebehovet er enormt, og her er det mange som får hverdagen preget av nyhetene fra pakistanske medier, 

Jamil ferierte i år i et fjellområde i Nord-Pakistan, som er et av områdene rammet av flommen.

– Gruppen vår som tok turen får nesten daglige oppdateringer av de som var turguidene våre, så vi kan ikke si annet enn at det gjør sterkt inntrykk å se hva folk gjennomgår. I området vi var i, er det store mengder regn og oversvømmelser.

Engasjement, men trengs mer handling

Jamil mener det er et stort engasjement, men at det ennå ikke gjøres nok.

– De fleste norsk-pakistanere er preget av flommen på et eller annet vis. Det snakkes mye, og det har blitt gjort noe, men ikke tilstrekkelig. Om ikke annet enn enkeltinnsamlinger gjennom veldedighetsorganisasjoner.

Jamil sier flere i det norsk-pakistanske miljøet har snakket om å kontakte større veldedighetsorganisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp.

– Disse kan virkelig gjøre noe.

Samler klær

Sammen med andre diasporamiljøer av pakistanere i utlandet har man samarbeidet om blant annet klesinnsamling.

– Samtidig er dette på en liten skala. Hjelpebehovet er jo stort, men det er ikke pengehjelp som først og fremst trengs nå, men telt og nødutstyr. Norge har et godt utbygd beredskap, jeg håper at man kan hjelpe med både utstyr, kunnskap og trening.

Aktive innsamlingsmiljøer

Samfunnsdebattant og tolk Shakeel Rehman sier det finnes private innsamlingsaksjoner for flomofrene.

– Selv har jeg delt informasjon om krisen ved å poste en NRK-artikkel og bedt aktuelle instansene om å skynde seg. Jeg har ikke kontakter eller makt innad i miljøene som en outsider, men regner med at flere norsk- pakistanske innsamlingsmijøer er aktive, sier han til Utrop.

– Vi får et helt annet bilde enn det som kommer frem i norske medier

Nasim Rizvi, nestleder i både Buskerud innvandrerråd (BIR), hevder norsk presse tok sin tid før man begynte å skrive om flommen.

– Nå er det flere som skriver og synliggjør det som skjer i Pakistan, og det er fint. Samtidig er det viktigst å gjøre noe for å hjelpe folk.

Norsk-pakistanere mener hun har vært flinke.

– Folk har opprettet innsamlingsaksjoner flere steder, blant annet Pakistans ambassade og flere moskéer, og mange private, så alle gjør det de kan.

– Hvor lenge har flommen foregått?

– I en uke har det vært ganske regntungt, men dette er vanlig under monsunperioden. Likevel har det vært spesielt ille i år. Vi får ikke vite gjennom nyhetene om at det har vært spesielt ille før det kommer inn rapporter om folk som mister livet og husene sine.

Norsk-pakistanere har fått vite gjennom flommen via pakistanske medier og andre “hjemlige kanaler”, som familie og venner i landet, og sosiale medier.

– Vi må tenker at det er enormt mange mennesker som er berørt av flommen. For oss som er norsk-pakistanere er det nesten umulig å ikke ha kjennskap til katastrofen, selv om vi ikke er der. Vi får tilsendt videoer på WhatsApp av folk som ikke får hjelp, folk som må gjennomgå en katastrofe under de verste fattigdomsforholdene, folk som bærer slektninger. Vi får et helt annet bilde enn det som kommer frem i norske medier.

Vil hjelpe fra Norge

Aller viktigst er uansett å hjelpe, understreker Rizvi.

– Enten det er innsamlinger via private eller direkte til organisasjonene, så er det viktig at hjelpen kommer frem.

Slik som det var under siste flom for ti år siden, vil Rizvi og Buskerud Innvandrerråd også holde en innsamling.

– Vi planlegger å få til noe som vi skal få i gang snart. Flere organisasjoner skal samles for å få til et møte, finne ut hvordan vi skal gjøre innsamlingen, og hvem vi skal sende pengene til. Vi ønsker ikke å sende til store organisasjoner, hvor så å si alt går til administrasjon. Her tenker vi på hva som kan bli mest effektivt.