Foto: Blankspot
Foran hvert fotball-VM er det tradisjon med å lage albumer eller fotballkort med de ulike deltakernasjonenes spillere.
Nyhetsbyrået Blankspot i Sverige har i kjølvannet av kontroversen rundt årets Qatar-VM, og menneskerettighetsbruddene begått mot innleide utenlandske arbeidere i stadionbyggingen, valgt en annen vri.
Cards of Qatar er en katalog over fotballkort som, i stedet for spillerfakta, forteller om arbeidsinnvandrerne som aldri kom tilbake. Kortene inneholder også intervjusnutter med pårørende til avdøde arbeidsinnvandrere og aktuelle artikler om temaet, ifølge Blankspot.
Fotballkort med budskap
Kortene ser ut som fotballkort, men forteller historiene til migrantarbeidere i Qatar.
– Vi ønsker å gå utover debatten om tall og fortelle historiene til de som døde. Sammen med et team av lokale journalister i India, Nepal og Bangladesh begynte vi i fjor å samle inn historier om migrantarbeidere direkte fra de overlevende sine familier og enker, sier Martin Schibbye, sjefredaktør i Blankspot, til nettstedet.
Kioskkjeden Pressbyrån har også blitt med på laget, og utgir et begrenset opplag kostnadsfritt, ifølge Blankspot.
– Formatet med samlekort blir en kobling til det komplekse problemet rundt arbeidsinnvandreres situasjon, og en måte for oss å nå engasjerte fotballfans, sier Brit Stakston hos Blankspot.
Kontroversiell turnering
For å organisere VM har det oljerike landet innleid flere titusener fra land som Nepal, Bangladesh, India, Pakistan, og flere andre. Et stort antall har jobbet med å bygge stadionarenaene under kritikkverdige forhold, blant annet i 50 graders hete, og med svært begrensede HR-tiltak
Flere hundretalls arbeidere har mistet livet som følge av de umenneskelige arbeidsforholdene i landet. Utelatt lønn, utreisenekt og ikke-hygienske boforhold har også forekommet.
Siden utdelingen av VM til Qatar har flere utenomsportslige faktorer bidratt til kontrovers og negativ nyhetsdekning. Kontroversene gjelder ikke bare migrasjon, men også på lhbt-feltet, ettersom alle former for seksualitet utenom heterofili er ulovlige i Qatar. I tillegg ligger landet langt bak når det gjelder kvinners rettigheter.
Ifølge Amnesty International opererer landet med kafala-systemet, som ikke er i tråd med internasjonale rettigheter for arbeidere.
– Kafala er en «sponsorordning» hvor hver migrantarbeider trenger en sponsor, en kafeel, for å få jobb i Qatar. Sponsoren sørger for arbeids- og oppholdstillatelse (og fornyelse av denne), arbeidsgiverens tillatelse har i lang tid vært nødvendig for å kunne skifte jobb eller forlate landet.
Videre skriver Amnesty:
– Ytrings-, forsamlings- og pressefriheten er sterkt begrenset i Qatar. Det betyr at det er vanskelig for vanlige borgere, sivilsamfunsorganisasjoner og media å avsløre brudd på menneskerettighetene i landet uten restriksjoner eller at en risiker represalier.
Flere aksjoner mot Qatar
Her hjemme og i flere andre land har ulike bevisstgjøringskampanjer om Qatars brudd på menneskerettigheter ført til ulike aksjoner. Flere velger bevisst å boikotte mesterskapet, og kaller årets VM for sportsvasking.
Flere spillere og deltakende land har også kommet med kritikk av de utenomsportslige problemene rundt VM, og gjort sine egne aksjoner.
I en nylig lagt ut video på sosiale medier kom seksten spillere fra Australias VM-tropp med sine bekymringer om situasjonen til migrantarbeidere og seksuelle minoriteter. Danskene har laget svarte trøyer, mens Nederlands tropp har varslet at de vil møte migrantarbeidere under turneringen.
Tilbakeviser kritikk
Qatar-VMs organisasjonskomité svarte på spillernes uttalelser, ifølge The Guardian.
– Enhver endring i arbeidskulturen vil kanskje ikke sees umiddelbart, og implementering av nye lover har vært en utfordring som ikke er unik for Qatar. Nye lover og reformer tar ofte tid å få gjennomført, og en robust implementering av arbeidslover er en global utfordring.
Qatarske myndigheter har også tilbakevist kritikken. Landets arbeidsminister Ali bin Samikh Al Marri sier til Al Jazeera at Qatar aksepterer konstruktiv kritikk, men avviser bruk av «unøyaktige tall» når det gjelder utenlandske arbeidere.
– Jeg vil gjerne understreke unøyaktigheten i disse tallene. Jeg vil også bønnfalle alle politikere om å referere til offisielle organisasjoner som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) når de skal hente nøyaktig informasjon.
