Segregering i skolen øker

Roberta Cucca, førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionalplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.
Foto: NMBU
Segregering i skolen er et økende problem i europeiske storbyer. Et internasjonalt forskningsprosjekt sammenligner Oslo med Barcelona og Milano.
13Shares

Funnene er hentet fra prosjektet European Cities Against School Segregation (ECASS). Forskere og lokale myndigheter har studert segregeringen i skoler i Oslo, Barcelona og Milano. Nå vil de samarbeide for å håndtere denne utfordringen, ifølge NMBU.

Segregering i skolen innebærer at barn med lik sosioøkonomisk og/eller etnisk bakgrunn  går på samme skole. Barn blir dermed i liten grad kjent med barn med en annen sosioøkonomisk bakgrunn enn seg selv.

Undersøkelsen i Oslo så på den sosioøkonomiske og etniske bakgrunnen til elever i grunnskolen (1.-7. klasse). De fant ut at segregering i Osloskolene stort sett følger bosettingsmønsteret i byen.

Skolevalg og sosial segregering

Siden det store flertallet av elever i Oslo går på offentlige skoler (94 prosent av barna i Oslo sammenlignet med 65 prosent i Milano), blir visse områder i byen i økende grad preget av en homogen skolesammensetning.

I Milano og Barcelona har også familiene større frihet i valg av skole for sine barn enn i Oslo.

– I Milano og Barcelona forårsakes skolesegregering mer av foresattes valg av skole, og det er mer vanlig med segregering i skolen enn i boligområdene. Dette tyder på at skolevalgprinsippet vanligvis forsterker segregeringsprosessen, forklarer Roberta Cucca,  bysosiolog ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Forskeren har vært med på å lede arbeidet sammen med Oslo kommune. Videre forklarer hun at sosial ulikhet i Oslo forsterkes i sentrumsområdene. En økende gentrifisering i områder som Grünerløkka, og etablering av nye boligområder, for eksempel i Løren og Ensjø, sier hun er blant årsakene.

– I en del slike sentrumsområder er noen familier mer tilbøyelige til å velge en skole utenfor skolekretsen. Resultatet er at enkelte offentlige skoler i disse områdene blir mer blandet – selv om det fortsatt er høye nivåer av segregering i andre skoler, sier Cucca.

Flere rimelige familieboliger

Ifølge forskerne bør byplanlegging, boligpolitikk og utdanningspolitikk samordnes bedre. Felles innsats kreves for å håndtere skolesegregering.

All politikk som påvirker skolesegregering må koordineres, noe som er spesielt viktig i Oslo, hvor skolesegregering hovedsakelig er bestemt av hvor barna bor.

– Tilgangen til rimelige familieboliger i de mer velstående områdene i Oslo må bedres for å gi lavinntekts- eller middelklassefamilier flere valgmuligheter når det gjelder bosted, sier Cucca.

– I andre byer blir fortettingsstrategier sett på som en mulighet for å tilby rimelige boligløsninger for familier og skape mer blandede nabolag. Dette kan være en mulighet også for Oslo, sier hun.

– Informer mer om blandede skolemiljøer

Hva slags offentlig informasjon som gis, er også viktig for å håndtere segregering i skolen. Forskerne mener befolkningen også må få mer dokumentasjon om fordelene ved å vokse opp i mer blandede skolemiljøer.

– Skolesegregering gjør barna dårligere forberedt på livet i vår flerkulturelle verden. Dette er relevant også for barn fra majoritetsgruppene. Elever fra majoritetsgruppen som har hatt et interkulturelt skolemiljø, forventes å diskriminere mindre enn elever som ikke har hatt et blandet skolemiljø, noe som vil ha en destigmatiserende effekt, ifølge Cucca.