Foto: Claudio Castello
- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
En lang rekke av antirasistiske organisasjoner med tilknytning til Oslo får nå pengestøtte fra BUFDIR på til sammen ca. seks millioner kroner. Målet er å bekjempe rasisme i hovedstaden.
Representanter fra flere av organisasjonene som jobber for at Oslo skal nå målet om å være en rasismefri sone, var samlet på Oslo Rådhus på mandag. Utrop var tilstede for å dokumentere lanseringen av kommunens antirasistiske satsning.
– Kampen mot rasisme har alltid vært et av de politiske spørsmålene jeg setter høyest. For alle som opplever rasisme er det viktig å være store i kjeften. Si ifra. Det er viktig å høre deres stemmer. Dette må belyses. For oss andre som ser det: Reager, hver gang. Grip inn, Hvis du ikke tør å gripe inn, gå bort etterpå til den som har opplevd det, og si at det ikke er greit, sa byrådslederen som inviterte til samlingen.
Gjenfortalte historie om etnisk profilering
Under samlingen fortalte Johansen de fremmøtte om en opplevelse på et ungdomshus i Oslo, hvor han spurte folk om sine opplevelser med rasisme.
– En av ungdommene fortalte om sin opplevelse på en sterk og rørende vis. Han hadde begynt i ny jobb, og skulle ut i lunsjmøte med sin nye sjef. Han ble stoppet på gaten av politiet. For ham var ikke dette uvanlig. Så tenkte denne ungdommen: Hva vil sjefen tenke om meg nå? At jeg er kriminell?
– Jeg tenker at folk som meg, fra majoriteten, trenger å høre om disse opplevelsene.
– Jobben som gjøres hver dag
Oslo skal være en by for alle, spesielt når 32 prosent av innbyggerne har etnisk bakgrunn fra et annet sted enn Norge, mente han.
– Hvis du ser på statistikken over hvilke byer som skaper vekst og har kreativitet, så er det oftest byene med mangfold. Hvis vi ikke greier å utnytte mangfoldet, og gjør Oslo til et sted hvor alle føler seg hjemme, så vil vi ikke lykkes.
Å jobbe for mangfold er en jobb som må gjøres hver dag, sa Johansen.
– Vi må gjøre dette i barnehagene, skolene og arbeidsplassen. Jeg opplever at vi går i riktig retning, men at vi fortsatt har lang vei å gå.
Selvopplevd problemstilling
Sosialbyråd Usman Mushtaq uttalte til de fremmøtte at det var viktig å jobbe med en “selvopplevd problemstilling”.
– Vi har mange ungdommer som opplever hverdagsdiskriminering, og ikke bare enkeltepisoder. Som mange av mine venner som har vokst opp på Stovner har jeg også opplevd dette. Enten blitt stoppet av politiet eller blitt sett rart på fordi man ser annerledes ut. For det folk opplever som et fellesskap og fremtidsoptimisme er dette noe som ødelegger, sa han.
Oslo kommune har så langt gjort mye i kampen mot diskriminering, mente han.
– Siden handlingsplanen fra 2021 har flere tiltak blitt satt i verk, og mer skal vi få gjort. Som en etterfølger av dette har også kommunen vurdert seg selv internt. Som ellers ute i samfunnet er det også holdninger som reflekteres her. Å se seg selv i kortene, og finne ut om holdningene bak visse holdninger som skaper diskriminering, har vært ubehagelig. Vi skal ikke kun jobbe mot rasisme og diskriminering, men også for inkludering. Vi er lyttende, og tar dette seriøst og alvorlig.
Ut mot hatprat
De kommunale tilskuddene går til et bedt utvalg av organisasjoner som på ulike måter jobber mot diskriminering og for mer samhold og forståelse blant folk. Oslo Handikapforbund og Litteraturhuset er blant de som nå blir tildelt midler for å gjennomføre ulike tiltak for å øke kunnskap om grensene for, og konsekvensene av hatefulle ytringer
Islamic Cultural Centre Norway (ICC) er også blant organisasjonene som vil motta støtte for å styrke sitt arbeid for dialog, samhold og forståelse. De skal legge til rette for at unge tros- og livssynsledere i Norge skal møtes til dialog og demokrativerksteder. Sammen skal de ta opp aktuelle spørsmål knyttet til hat, rasisme og diskriminering.
Najam Farham, administrasjonsmedarbeider i ICC, fortalte Utrop litt nærmere om hvordan midlene skal brukes
– Vi skal disse dialogverkstedene i form av workshops, og følger opplegg vi har gjennomført i liknende prosjekter tidligere.
Spesielt viktig er det å engasjere unge livssynsledere, sa han.
– Hatytringer ser vi på som en stor utfordring blant unge, samt utenforskap og diskriminering. Unge har ofte ikke nok kunnskap om andre etniske grupper, etnisiteter og nasjonaliteter. Her gjelder det å sette fokus på disse temaene. Gjennom dialog skal unge bli mer bevisst på hva hatytringer og dets konsekvenser kan føre til. Ungdommer som blir utsatt for hatytringer opplever det også som negativt, og tør ofte ikke å stå imot.
– Rasisme er ikke kun majoritet mot minoritet
Farham nevnte også fenomenet “innbyrdes rasisme”, som skjer internt i innvandrergrupper, og mellom ulike grupper.
– Rasisme er ikke kun majoritet mot minoritet. Også blant ulike innvandrergrupper er det ofte utslag av liknende holdninger, og som trenges å bli fokusert på. Som trossamfunn er vi bevisst på alle former for rasisme, og vil jobbe for mer bevisstgjøring, spesielt blant ungdommene.
– Viktig å skape rom for rasismedebatt
Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN) har fått 400.000 til informasjonstiltak rettet mot voksenopplæringen i Oslo, hvor de skal opplyse og bevisstgjøre både elever og lærere om rettigheter i møte med rasisme og diskriminering. I tillegg skal man ha stand under Arendalsuka.
Rabia Musavi og Hilde Rønnaug Kitterød i LIN fortalte Utrop at de ser det som viktig å kunne skape et rom for å kunne snakke om rasisme og diskrimering.
– Vi hører ofte fra folk at det finnes et sårt behov for å kunne snakke om å ta opp slike vanskelige spørsmål, sa Kitterud.
– I LIN har vi en spisskompetanse for å dele informasjon til folk med minoritetsbakgrunn, så vi ser frem til å starte opp dette arbeidet, sa Musavi.
Minotenk med bok om psykiske følger av opplevd rasisme
Den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk får 565.000 kr til å trykke opp et nytt opplag av «Håndbok mot rasisme». Boken skal være et konkret verktøy til å adressere og jobbe mot rasisme i skole og andre arenaer for ungdom og unge voksne.
– Vi har fått beløpet til å trykke opp 10.000 nye eksemplarer, og til å distribuere til skolene. For oss er dette en videreføring av det gamle prosjektet, sa nestleder Lisa Esohel Knudsen til Utrop.
Esohel Knudsen sa håndboken også vil ta opp ulike opplevelser av utenforskap, indirekte som direkte.
– Tekstforfatterne tar særlig opp de psykiske følger av opplevd rasisme, og vi ser dette noe følger prosjektets mandat.
Boka baserer seg blant annet på funn fra fjorårets Minotenk-rapport som viser at det er få studier som omhandler rasisme, diskriminering og mental helse.
Les mer om funnene i rapporten her: — En del mennesker som opplever rasisme, får ikke hjelpen de trenger av en psykolog.
Humor og intensjon
Styreleder Mishell Akhtar Shakar viste til at håndboken vil ha fagtekster og personlige tekster, med egne refleksjoner rundt og opplevelser av rasisme.
– Vi ser at det er de personlige tekstene som er mest lettleste og treffer spesielt ungdommene, som vil kunne relatere sine egne opplevelser, sa Shakar til Utrop.
Når ungdommer ofte bruker etnisk nedsettende ytringer som humor handler det ifølge henne at man ofte ikke ser konsekvensene.
– Jeg tror håndboken vil kunne klare å sette et kontekst rundt dette, og at rasisme vil kunne sees som noe mer håndfast.
Shakar uttalte at rasisme ofte kan være kamuflert som humor.
– Ofte hører man: slik var ikke intensjonen. Jeg skulle skade noen, eller gjøre at noen skulle bli lei seg. Så her handler det om å forklare hvordan en slik holdning kan påvirke, selv om holdningen kommer frem i en humor-kontekst.
Informasjon om hvem som får tilskuddene og hvordan de skal brukes:
Islamic Cultural Centre Norway (til dialog- og demokrativerksteder): NOK 200.000.
Islamsk Råd Norge (til informasjonstiltak som skal bekjempe rasisme og muslimhat i Norge): NOK 200.000.
LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk (til informasjonstiltak om rasisme og diskriminering rettet mot voksenoopplæringen): NOK 400.000.
Minotenk (til nytt opplag av Håndbok mot rasisme): NOK 565.000.
MiR-Ung (til undervisningsopplegg og en manual om ulike former for diskriminering og rasisme): NOK 400.000.
NSFs faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie (til Nasjonal konferanse om rasisme, diskriminering og helse): NOK 275.000.
Clap Along AS (til mediekampanje og dialog for forebygging av rasisme og diskriminering i minoritetsmiljøer): NOK 350.000.
Rådet for Kulturkompetanse i Forebyggende Arbeid (Foreldre mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer): NOK 700.000.
Rådet for Kulturkompetanse i Forebyggende arbeid (Entertainment Education mot rasisme og diskriminering): NOK 400.000.
Dialogpilotene («Få Norge ut av ekkokammeret»): NOK 500.000.
Norges Handikapforbund Oslo (Stopp hatprat, samlinger på Utøya): NOK 300.000.
Oslo kommune Bydel 10 Grorud (til møter for innbyggere i bydelen om rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer): NOK 217.200.
Oslo kommune Bydel 2 Grünerløkka (Styrke Bydel Grünerløkka i møte med rasisme og diskriminering): NOK 200.000.
Oslo kommune Bydel 5 Frogner (SaLTo Oslo vest – tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer): NOK 100.000.
Stiftelsen Flexid (Tre frem – gi plass, skal følger krysskulturelle ungdommer): NOK 200.000.
Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen (Workshops for å forebygge rasisime, diskriminering og hatefulle ytringer): NOK 95.000.
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (Antisiganisme – den aksepterte rasismen?): NOK 500.000.
Stiftelsen Litteraturhuset (Skolebesøk om hatefulle ytringer): NOK 700.000.
Stiftelsen Vålerenga Fotball Samfunn (Fargerik fotball, fotballturnering for 5.-7.klasser i Oslo) NOK: 50.000.
Taternes landsforening (Holdninger mot Romanifolket/taterne): NOK 100.000.
Unge Spirer (Musikkproduksjon mot rasisme og diskriminering): NOK 400.000.
