Foto: Asker kommune
I 2016 mottok 1,6 prosent av befolkningen økonomisk sosialhjelp. Av de som mottok sosialhjelp hadde 49 prosent innvandrerbakgrunn.
Det ble utbetalt nesten 6,2 mrd. kroner i sosialhjelp i 2016, en økning på 1,6 prosent sammenliknet med 2015. Økningen i utbetalingene skyldes først og fremst flere mottakere. I gjennomsnitt var det hver måned 55 300 personer som mottok sosialhjelp i 2016. Av dette har altså halvparten innvandrerbakgrunn.
Gruppe med utfordringer
Fire prosent av innvandrere mottar altså sosialhjelp, mens i befolkningen generelt mottar 1,6 prosent slik hjelp. Dette er grupper med store utfordringer på arbeidsmarkedet, og få har opparbeidet seg trygderettigheter i Norge, står det i rapporten.
De fleste mottar sosialhjelp i en kort periode. Over halvparten som mottar sosialhjelp mottar stønaden i fire måneder eller kortere, og det aller vanligste er å motta stønaden i bare 1 måned, i følge rapporten.
– Skal Norge ha en bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk, må vi lykkes bedre enn det vi har gjort så langt, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til Vårt Land.
Fattigdom overføres
Mange av de nyankomne innvandrere har større utfordringer på arbeidsmarkedet enn den øvrige befolkningen både på grunn av mangelfull utdanning og svake norskkunnskaper.
– Forskningen viser at fattigdom, sosialhjelpsmottak og uføretrygd overføres mellom generasjoner. Blant de som blir uføretrygdet er det en overrepresentasjon av personer som har opplevd familieproblemer, psykiske helseproblemer og som mangler fullført videregående opplæring. Det er derfor viktig å bidra til å redusere overføring av sosiale problemer mellom generasjoner (bryte arverekken) gjennom å fange opp familier som trenger hjelp tidlig, heter det i følge rapporten.
Fra 2012 har andelen med vedvarende lavinntekt økt. Andelen innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn med vedvarende lavinntekt var på 28,5 prosent i 2015. Dette utgjør en økning på 2,6 prosentpoeng fra 2012.
