Bok om flyktningleir ble bestselger

Katrin Glatz Brubakks historier fra sine opphold på Lesvos er utgangspunktet for boka “Moria”, som har høstet eventyrlige gode kritikker, med seks på terningen i Adresseavisen og en femmer i Stavanger Aftenblad.

Glatz Brubakk samarbeidet med med journalist Guro Kulset Merakerås om boken (Foto: meramedia.no).
Foto : meramedia.no

– Formålet har vært å løfte debatten om hvordan Europa behandler mennesker på flukt, sier hjelpearbeider og psykolog Katrin Glatz Brubakk til Utrop.

Glatz Brubakk har vært på Lesvos 12 ganger siden 2015. Også under pandemien, med forsterket grensekontroll, fant hun veien.

– Vi måtte da forholde oss til greske karanteneregler og helserestriksjoner, men det var fortsatt mulig å få gjort hjelpearbeid for de som ankom Lesvos.

For henne er hovedmotivasjonen først og fremst vise det som foregår i EUs yttergrense.

– Situasjonen i Moria har jo ikke blitt løst. De gamle leirene blir erstattet av nye som minner om høysikkerhetsfengsler, og pushback-politikken fortsetter med uforminsket styrke.

– Informasjonsflyt kommer ikke frem

Førsteuken etter utgivelse var “Moria” på niendeplass på bestselgerlista til Bokhandlerforeningen, før man havnet på 22. plass

– Vi er overrasket og henrykt over at den kom inn på listen. Temaet er tungt, og noe
av det mest utfordrende har vært å skrive på en måte som gjør at folk vil lese. Derfor
er vi veldig glade for at salgstallene viser at vi har greid nettopp dette.

Inntrykket er at utgivelsen fyller et tomrom. Et av problemene mener Glatz Brubakk er at informasjonsflyten om Moria ikke når frem hovedstrømsdebattene.

– Spesielt i den siste tiden har det vært stille om dette temaet. Journalisters og hjelpearbeideres adgang til området er begrenset. For å slippe inn må de signere taushetserklæringer som setter sterke føringer på journalistisk arbeid. Man kan ikke skrive om forholdene, f. eks. om dårlig mat, eller at det ikke finnes tilstrekkelige skoleaktiviteter for barn og unge.

Ville skrive med mer følelser

Glatz Brubakk samarbeidet med journalist Guro Kulset Merakerås for å løfte
boka til å bli mer enn et aktivistskrift.

– Hadde jeg skrevet boka alene kunne tittelen inneholdt kraftuttrykk, skrevet i affekt over den urettferdige behandlingen folk får. Samarbeidet med en faktaorientert og analytisk journalist har gjort boka til noe annet.

Kulset Merakerås forteller at leserne sålangt har kommet med gode tilbakemeldinger.

– Salget av boka tyder på at interessen for temaet er stor, selv om situasjonen i Egeerhavet har havnet i skyggen av andre kriser de siste årene. Folk sier de lærer om et tema de ikke kan så mye om, og spesielt setter de pris på at de kommer nært på enkeltmenneskers historier, samtidig som disse blir satt i en større sammenheng.

– Handler om tåleevne

Utgivelsen forteller om hva som har skjedd siden 2015 og forsøker å forklare hvorfor
dette kunne skje – fra et psykologisk perspektiv.

– Hvorfor tåler vi at “andre” som ikke er som oss utsettes for denne formen for behandling. Hvorfor snur vi oss bort ifra lidelse?, sier Glatz Brubakk, som svarer på spørsmålene i boka.

– For oss handler dette først og fremst om å løfte en debatt. Vi kan som samfunn
ikke la være å snakke om dette, sier Kulset Merakerås.

Unngår ordet migrant

Forfatterne unngår også bevisst betegnelsen “migrant” i utgivelsen.

– I innvandringsdebatten i Norge og andre land blir folk omtalt som “migranter”, et
ord som gir assosiasjoner til at de skal nærmest oversvømme oss og “overta” landet. Jeg tenker slik språkbruk bidrar til mindre humanisering, og nettopp til større tåleevne for at folk som flykter utsettes for urett.

– Vi må tenke på humane og gode løsninger i flyktningpolitikken vår, så boken kan sees som et innspill. For dette handler om mennesker som har måttet flykte fra det de har kjært. Tenk om det hadde vært du eller jeg som hadde sittet i båtene? Moriaboka forteller historier om
mennesker og setter disse i en politisk ramme. Vi håper boka bidrar til at det blir
lettere å se hele bildet og se det klart og tydelig, sier Glatz Brubakk.

Sagt om boken

Rystende godt fra et ferieparadis i helvete. Saklig, usentimental, velskrevet og svært kunnskapsrik formidling. […] Likevel leser du med gråten i halsen.

Fartein Horgar, Adresseavisen

Møtet med enkeltskjebner er sterk lesing og holder meg fanget gjennom hele boka. Samtidig tar forfatteren i hvert kapittel et skritt tilbake og løfter psykologiske, politiske og historiske perspektiv som setter de enkelte historiene og leiren inn i en større sammenheng. Det er en styrke. Det gjør at vi får en fin balanse mellom personlige følelser og en mer analytisk holdning, og jeg lærte mye om psykologi og europeisk samtidshistorie underveis.

Andrew Kroglund, Vårt Land