Foto: Pixabay
ISF har i delrapporten sett nærmere på betydningen av to potensielt kritiske perioder: koronapandemien i 2020–2022 og skytingen ved London pub i Oslo og utbruddet av apekopper sommeren 2022.
– Under koronapandemien ble det mye oppmerksomhet om høye smittetall og manglende etterlevelse av smittevernråd i ulike grupper, blant annet personer med innvandrerbakgrunn og unge. Skytingen utenfor London pub ble av mange tolket som et angrep på LHBT+-miljøet, utført av en gjerningsperson med bånd til kjente islamistiske ekstremister, mens utbruddet av apekopper nesten utelukkende rammet homofile. Dermed kan disse hendelsene ha bidratt til å gjøre ulike grupper i befolkningen særlig utsatt for hets og hatytringer.
Studien bygger på tre spørreundersøkelser gjennomført våren 2018, våren 2022 og høsten 2022. Spørreundersøkelsene ble gjennomført i den generelle befolkningen og i utvalgte minoritetsgrupper.
Undersøkelsene inkluderte en overrepresentasjon av LHBT+-personer og personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Undersøkelsen våren 2022 inkluderte også et tilleggsutvalg av personer med innvandrerbakgrunn.
Robusthet mot polarisert ordskifte
Linda Noor, leder for Minotenk har sett gjennom rapporten, og sier flere funn er interessante.
– Funnene i rapporten viser at hatytringer i befolkningen generelt gikk ned under pandemien, men forble omtrent det samme hos utsatte minoritetsgrupper. Det kan kanskje vitne om en viss robusthet i samfunnet vårt i krisesituasjoner mot å hause opp mot minoriteter og polarisere, i møte med en pandemi er det ekstra hensiktsmessig å møte med samarbeid og hensyn.
Unge mer utsatt
Noor viser til en rapport i 2021, som analyserte kommentarfeltene, som viste noe av det samme.
– Alt i alt understreker disse rapportene det også en rekke tidligere undersøkelser viser, at personer med ulike former for minoritetsbakgrunn – og spesielt personer som tilhørere flere minoritetskategorier, er mer utsatt for hatytringer enn personer som ikke tilhører en minoritetsgruppe.
Noor ser også igjen at unge er mer utsatte enn eldre.
– Det er også viktig å huske at selv om i det store bilder er en liten andel av ytringer som er hatefulle, er det svært alvorlig og hemmende for demokratisk deltakelse for de som rammes eller identifiserer seg med de som mottar mye hets og hat.
– Følge av nyhetsbildet
Arshad Jamil fra Muslimsk Dialognettverk sier han kan kjenne seg igjen i beskrivelsen.
– Vi har fått en samfunnsdebatt som er polarisert, og særlig på bakgrunn av det som er overskriftene i pressen. Noen få hendelser får stor oppmerksomhet. Det gir fordomsfulle mennesker en mulighet til å jobbe intenst for sine fordommer bekreftet. Folk som sitter bak en tastatur føler at de har en slags “rett” til å komme med hat overfor disse gruppene. Her har pressen ikke vist nok samfunnsansvar i enkelte tilfeller.
Et eksempel var hvordan enkelte innvandrergrupper ble fremstilt under pandemien.
– De fleste av oss husker nok pandemiperioden der f. eks. innvandrermiljøer brøt smittevernregler. Men færreste av oss har fått med seg hvor godt sivilsamfunnet, inkludert moskeer, jobbet sammen med myndigheter, tok selvkritikk der det var nødvendig og klarte på en god måte å håndtere pandemisituasjonen. Positive saker får dessverre ikke nok oppmerksomhet i dagens media.
Nettbruken opp under nedstengning
– Kan krisesituasjoner tilspisse allerede eksisterende skillelinjer mellom ulike samfunnsgrupper?
– Jeg er ingen forsker, men jeg merket meg under pandemien at nyhetsbildet ble “snevrere”. I tillegg var folk nødt til å holde seg hjemme av hensyn til smittevernregler, og da gikk jo også nettbruken opp. En av konsekvensene var at de som allerede var aktive med hatytringer fikk mer tid mellom hendene.
Ulike virkelighetsbeskrivelser vil påvirke
Jamil mener også parallelle virkelighetsoppfatninger spiller inn.
– Forskningen viser at hatytringer øker mot muslimer. Tenketanken Nordic Safe Cities har kartlagt mer enn ti millioner kommentarer på norske profiler på Facebook. Nesten en av tre hatmeldinger som sendes, er rettet mot muslimer. Men samtidig fungerer ting veldig greit i samfunnet. Da kan man lure på hvor alle de haterne i den virkelige verden er? Spiller folk dobbelt? Kan man stole på folk?
– Katastrofebeskrivelsene herjer, og man leter etter syndebukker. Og dette gir mye næring til netthat overfor visse grupper i samfunnet, enten vi snakker om folk med annen legning, funksjonsnedsatte eller innvandrere. Jeg ser dette som en trist utvikling som er svært ødeleggende for det norske demokratiet, mener han.
Vil at det forskes på hat-ytrere
Så bør man også se på hvor representativt dette netthatet er for samfunnet, mener han.
– Vi har forsket mye på gruppene som er ofre for hatretorikk, og burde kanskje også etterhvert forske mer på “hat-ytrere”. Er det slik at dette er folk som sliter, og som må ta ut sine frustrasjoner overfor andre i samfunnet? Min observasjon er at hat-ytrere i alle miljøer kommer fra lavere sosioøkonomisk klasse og kanskje til og med er drop-outs fra skolen. Hatytringer må for all del ikke forveksles med kritikk, avslutter han.
