Justisdepartementet: – Unntaket er rimelig

Bildet viser Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Utlendingsloven ligger under Justisdepartementet. Kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand svarer på vegne av statsråden.
Foto: Ragne B. Lysaker/Senterpartiet
Forrige mandag omtalte Utrop et innspill der Advokatforeningen mener 24-årskravet i familieinnvandringssaker baseres på etnisk profilering. Foreningen mistenker at formålet bak regelen egentlig er å hindre innvandring fra «problematiske» land og regioner. Nå sier Justisdepartementet til Utrop at regelen ikke diskriminerer, og viser til en dom fra Høyesterett.

Forrige mandag omtalte Utrop Advokatforeningens innspill til Norges rapport til FNs rasediskrimineringskomité som overvåker Rasediskrimineringskonvensjonen (CERD), der de mener unntaket i 24-årskravet er etnisk profilering. Kravet sier at for å få oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening med en partner, samboer eller ektefelle i Norge må du i hovedregel være over 24 år.

Loven skal forhindre tvangsekteskap, og 24-åringer fra land som Justisdepartementet ser på som «risikoområder» for tvangsekteskap, som Tyrkia, Pakistan, Iran, Irak, Afghanistan, Marokko, Eritrea og Somalia, kan risikere å ikke få opphold. Det gjøres unntak fra alderskravet dersom det er «åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig». På Utlendingsdirektoratet (UDI) sine nettsider er en rekke andre land ramset opp.

I likhet med foreningen, reagerer MiRA-senteret og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) på unntaksbestemmelsen i regelen, slik den er omtalt i forarbeidende.

Der står det: «etniske nordmenn og andre med typisk vestlig kulturbakgrunn rammes ikke».

Høyesterett slo fast at 24-årskravet ikke er i strid med diskrimineringsforbudet

Utrop tok kontakt med Justisdepartementet med spørsmål om hvordan Justisminister Emilie Enger Mehl stiller seg til kritikken om at unntaksbestemmelsen i 24-årskravet i utlendingsloven §41 a baseres på etnisk profilering.

– Justis- og beredskapsdepartementet merker seg kritikken fra Advokatforeningen, OMOD og MiRA-senteret, men viser til at spørsmålet om hvorvidt 24-årskravet er i strid med diskrimineringsforbudet ble avklart av Høyesterett i en dom av 6. desember 2022, skriver kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet Merete Romestrand til Utrop.

I fjor fikk en norsk statsborger med familie fra Kosovo avslag på sin søknad om familiegjenforening med en borger fra Kosovo på 18 år. Det er denne dommen Romestrand viser til. Etter en samlet vurdering kom Høyesterett til at praktiseringen av utlendingsloven §41 a, bygget på en saklig begrunnelse, skriver Advokatbladet.

– Høyesterett kom til at 24-årskravet i utlendingsloven §41 a ikke er i strid med diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14. Diskrimineringsforbudet etter Rasediskrimineringskonvensjonen går i denne sammenheng ikke lenger enn EMK artikkel 14, så dommen innebærer at Høyesterett heller ikke anser at 24-årskravet er i strid med Rasediskrimineringskonvensjonen, 

Romestrand skriver at dommen er enstemmig:

– Av domspremissene fremgår det at loven ikke er diskriminerende, at forarbeidene må forstås slik at også andre forhold enn opprinnelsesland og kulturbakgrunn vil være avgjørende for om det skal gjøres unntak fra 24-årskravet, og at forvaltningspraksis underbygger at regelen praktiseres i tråd med disse forutsetningene

Ingen dokumentasjon på tvangsekteskap

– Kan departementet dokumentere at kvinnene som får avslag er tvangsgiftet?

– Det er generelt vanskelig å dokumentere omfanget av tvangsekteskap og virkningen av ulike tiltak for å motvirke dette. Det finnes ingen sikre opplysninger om hvor omfattende problematikken knyttet til tvang eller alvorlig press er i praksis.

– Noe sikkert tallmateriale vil være vanskelig å etablere, særlig fordi det sannsynligvis er store mørketall. Selv om effekten ikke kan dokumenteres, innebærer 24-årskravet større sannsynlighet for at partene har oppnådd tilstrekkelig modenhet og selvstendighet vis-à-vis egen familie. Økt modenhet og selvstendighet vil gjøre dem bedre rustet til å hevde egne interesser og ønsker på tvers av familiens vilje.

Unntaksbestemmelsen er rimelig

– Hvordan stiller justisministeren seg til at etniske nordmenn og andre med typisk vestlig kulturbakgrunn får unntak fra 24-årsregelen?

– Justis- og beredskapsdepartementet mener det er rimelig at 24-årskravet ikke gjøres gjeldende overfor personer som ikke er i risikogruppen for tvangsekteskap. Departementet viser til at det også fremgår av den nevnte høyesterettsdommen at «den forskjellsbehandlingen som ligger i at unntaksadgangen praktiseres ulikt ut fra om søker er i en risikogruppe for tvangsekteskap eller ikke, er [ ] forholdsmessig og går ikke lenger enn nødvendig for å oppnå det legitime formålet bak regelen om å beskytte mot tvangsekteskap».»