KIFO: Kartlegging kan hjelpe innvandrere og politikere

Folk som er fiendtlig innstilt til mennesker med en annen religion føler først og fremst at verdiene deres er truet, ifølge en samling holdningsundersøkelser (Foto: Illustrasjon)
Foto: Patrick Fore/Unsplash
I løpet av våren ventes KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, å offentliggjøre en av de mer omfattende studier som er gjort om religioner i Norge.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Kartleggingen er et førstegangsarbeid utført av instituttet på lokalt nivå i Oslo. Formålet er å se nærmere på ulike trossammfunn i hovedstaden.

– For oss har dette vært givende og spennende, men også ressurskrevende. Her holder det ikke bare å sende postskjemaer, sier Ånund Brottveit, forskningssjef i KIFO til Utrop.

Foreløpig har KIFO ikke analysert svarene, men går i gang med det i løpet av våren.

Når folk vet mer om hverandre er det ofte lettere å jobbe sammen

Lokalt samarbeid

Ånund Brottveit, forskningssjef i KIFO, sier innvandrerreligionene er godt representert i undersøkelsen.
Foto : Privat

– Vi fikk foreløpig en bevilgning fra Oslo kommune som kun dekket arbeidet med spørreundersøkelsen. Nå søker vi om penger til å bearbeide og analysere data. Det er mye spennende materiale her om hva trossamfunnene gjør i lokalsamfunnet og hvordan de tenker om samarbeid med andre som ikke deler deres tro eller livssyn. 

– Svardeltakelsesprosenten på 60 fra de ulike lokale trossamfunnene, og det er vi godt fornøyde med. Undersøkelsen er ment å være kvalitativ god og med bred representasjon.

Åtte religioner

Opptil åtte religioner er representert i kartleggingen, herunder de tre store monoteistiske som kristendom, islam og jødedom.

– Vi kan si at innvandrerreligionene er godt representert i undersøkelsen. Vi ser dette som samfunnsnyttig, i og med at det er viktig for ulike lokalsamfunn å vite og kjenne til det religiøse mangfoldet som finnes i nabolaget, fastholder han.

Kartleggingen vil være til hjelp for både myndigheter, politikere og ulike innvandrergrupper.

– Når folk vet mer om hverandre er det ofte lettere å jobbe sammen. For mange innvandrere i Norge er trossamfunn sosiale samlingsplasser som myndigheter kan ha kontakt og samarbeide med, og hvor man kan finne felles løsninger, sier Brotttveit.