Foto: Skjermdump/YouTube
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
- Id mubarak! - 10.04.2024
- Ny undersøkelse avslører urovekkende trend: Jeg foreslår at vi våkner - 06.04.2024
I fjor overførte den muslimske ungdomsorganisasjonen 99 millioner kroner til stiftelsen Iman Aktivitetssenter, skriver Vårt Land.
Stiftelsen eier Islam Nets mye omtalte moské- og aktivitetssenter i Groruddalen i Oslo. I 2021 ble eiendommen kjøpt for 63,5 millioner kroner. Bygget ble finansiert via lån fra selger og støtte fra Islam Net.
Vi mottar hverken statsstøtte eller penger fra andre statlige aktører.
– Midlenes opprinnelse er den samme i dag som den var før. Vi har mange medlemmer og vi har mange givere som støtter vårt arbeid, både i Norge og i utlandet. Vi mottar hverken statsstøtte eller penger fra andre statlige aktører. Den gjennomsnittlige donasjonen er på noen hundre kroner, skriver Osman.
Stiftelsen ble i fjor oppført med over 167 millioner kroner i egenkapital. De hadde ingenting i gjeld, ifølge årsregnskapet deres.
Frp vil stoppe Islam Net
– Vi kan ikke tillate at Islam Net skal få drifte et integreringshemmende aktivitetssenter i Oslo, sier innvandringspolitisk talsmann, Erlend Wiborg, FrP.
Onsdag fremmet FrP et forslag som ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag, for å sikre at kommunene gis en klar lovhjemmel «å stanse virksomhet og fritidsaktiviteter rettet mot barn og unge som anses å ha en klart integreringshemmende effekt.»
– Det er et bredt politisk flertall fra Rødt til FrP som ikke ønsker at Islam Net skal få drive et aktivitetssenter hvor de lokker til seg påvirkelig ungdom med brus og biljard. Alle vet at de er en anti-demokratisk organisasjon som forherliger ekstremisme og hyller dødsstraff for de som våger å kritisere islam, sier Wiborg.
Slik lyder forslaget fra Frp som Wiborg fremmet i Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at kommunene gis en klar lovhjemmel til å stanse virksomheter og fritidsaktiviteter rettet mot barn og unge som anses å ha en klart integreringshemmende effekt.»
Fra før av har Stortinget vedtatt å «føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning,» samt «tiltak for å kartlegge omfanget av pengestøtte fra utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig av om organisasjonen mottar statsstøtte.» Og i 2020 vedtok Stortinget at «tros- eller livsynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke har trosfrihet, kan nektes tilskudd».
Regjeringen setter demokratikrav til trossamfunn
Tidligere i år sendte Barne- og familiedepartementet forslag til endringer i trossamfunnsloven hvor de foreslår at tros- og livssynssamfunn som motarbeider den demokratiske styreformen, kan nektes tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven.
Høringsfristen gikk ut 15. oktober.
– Vi opplever det som problematisk at tros- og livssynssektoren blir ilagt begrensinger som ikke gjelder andre sektorer, skriver Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) skriver i høringssvaret.
Videre skriver STL: Når et samfunn blir avregistrert, mister man også inngangen for tilsyn, innsyn og dialog. (…) Når man straffer disse med å fjerne dem fra tilskuddsordningen, risikerer man å miste kontakt og dermed mulighet for dialog og innsyn.
– Ettersom demokratikravet oppfattes som vid og vag, som for eksempel formuleringen «motarbeide demokratiet», frykter vi at det kan ha minst to effekter: At den kan brukes til å ramme det som oppfattes som svært annerledes fra normen, uten at det i realiteten trenger å være skadelig, og at ledere og medlemmer av tros- og livssynssamfunn føler seg utrygge på hva som kan rammes og ikke, og dermed bedriver selvsensur i frykt for represalier. Dermed er det ikke bare forslaget og paragrafen i seg selv som oppleves mistenkeliggjørende, men frykten for hvordan den vil håndheves kan også svekke tilliten og åpenheten, heter det i høringsbrevet.
