Vinner Mangfoldsprisen 2023

Norsk barnebokinstitutt-ansatt vil ha flere flerkulturelle ledere

Strawberry AS og Norsk Barnebokinstitutt fotografert mens de mottok Mangfoldprisen. Litteraturfomidler Veronica Salinas lengst til høyre.
Foto: Nikolas Gogstad/IMDi
Norsk barnebokinstitutt (NBI) og Strawberry AS ble tildelt Mangfoldsprisen. NBIs Veronica Salinas er stolt over prisen, men vil ha flere med ulik bakgrunn i lederstillinger.

Norsk barnebokinstitutt fikk tildelt den nasjonale mangfoldsprisen i kategorien små virksomheter. Strawberry AS fikk prisen i kategorien mellomstore og store virksomheter.

Utdelingen skjedde i regi av Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og prisen ble gitt til virksomheter som har utmerket seg for fremragende bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet.

– IMDi deler ut Mangfoldsprisen for å skape større bevissthet rundt verdien av et mangfoldig arbeidsliv. Årets vinnere er to virksomheter som verdsetter og nyttiggjør seg av innvandreres kompetanse og som ser på innvandrere som en styrke og mulighet, mer enn en risiko, sa direktør i IMDi, Libe Rieber-Mohn.

Om vinnerne skriver juryen:

– Norsk Barnebokinstitutt er en virksomhet som har jobbet målrettet og systematisk for å styrke det etniske mangfoldet i sin virksomhet. De har blant annet laget sin egen mangfoldstrategi. De ansattes kompetanse brukes til å utvikle og forbedre tjenestene. Virksomheten jobber også aktivt for å skape et inkluderende arbeidsmiljø. Virksomheten profilerer mangfoldets verdi innen en viktig bransje, ikke bare internt, men også ut i resten av samfunnet.

– Strawberry AS er en stor virksomhet som allerede har oppnådd høyt mangfold blant ansatte og blant ledere i sin virksomhet gjennom systematisk og lederforankret arbeid over tid. Kundegruppen er mangfoldig, og virksomheten profilerer derfor hvorfor mangfold er viktig for virksomheten. Dette følges opp og kommuniseres tydelig både internt og eksternt. Mange ansatte har begynt sin karriere gjennom språk- eller arbeidspraksis og har i dag fast ansettelse og flere har i dag ledende stillinger. Virksomheten har systemer for å finne og løfte frem talenter blant ansatte og de kan vise til mange gode eksempler på mangfolds- og inkluderingsarbeid.

– Stolte av prisen

Litteraturformidler Veronica Salinas i Norsk Barnebokinstitutt sier til Utrop at utdelingen av prisen gjør henne og organisasjonen stolte.

– Vi i Norsk Barnebokinstitutt jobber med mangfold på mange måter og på forskjellige plan. Og jeg liker at vi jobber med “en utvidet forståelse for mangfold”, et større blikk over “mangfold” som noe mer enn kjønn og etnisitet. Jeg var stolt i går på vegne av min arbeidsplass, men også stolt over at vi skaper nye rom for de nye generasjonene. Jeg tenkte på sønnen min mens jeg satt og hørte på alle foredragene.

Utvidet oppfatning av mangfoldet

Ifølge henne omfatter også mangfold ting som oppvekstsvilkår, utdanning og arbeidserfaring, klasse, fritidsinteresser, familieforhold, om man bor i en stor by eller på landet og funksjonsevne.

Hvordan jobber du konkret ut fra denne tankegangen?

En av mine oppgaver er å lede Formidlingslaboratoriet, et nasjonalt prosjekt der vi utvikler og tester formidlingsmetoder i samarbeid med ulike aktører. Formidlingslaboratoriet er en del av Norsk barnebokinstitutts arbeid med leselyst. Målet er utprøving av ny praksis og forskning for bedre formidling av litteratur til og med barn og unge. Siden 2021 har vi jobbet med barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon, ungdom med kort botid i Norge, idrettsungdom og barn som har tegnspråk.

For få i lederposisjoner

Nisrin Maktabi-Barkouki, direktør ved instituttet, uttalte i etterkant av utdelingen:

– Det er virkelig en stor ære å bli anerkjent på denne måten for arbeidet som er utført i fellesskap med så mange utrolig dyktige kollegaer, skrev hun i en pressemelding.

Hun er en av få flerkulturelle med lederposisjoner i norsk kulturbransje. Salinas mener vi trenger flere:

– Jeg er veldig stolt at vi har en direktør med flerkulturell bakgrunn, som kan være et viktig forbilde. Samtidig kom det frem under konferansen at kun en prosent av organisasjonene i Norge har ledere med en annen bakgrunn enn majoritetsnorsk, noe som er alt for lite.