Foto: Charles Deluvio
- Ser på klassisk kunst som er berikelse - 15.05.2024
- Kulturbruken blant innvandrere økte i 2023 - 14.05.2024
- Ytre høyre kan gjøre brakvalg til EU-parlamentet - 13.05.2024
Forskere ved NOVA, OsloMet, har intervjuet arbeidsgivere og muslimske arbeidstakere. Ifølge funnene har mange arbeidsgivere inkluderende holdninger, og sier de gjerne vil ansatte muslimer.
Samtidig ser forskerne at holdningene ikke samsvarer med praksis på norske arbeidsplasser. Mange av de samme arbeidsgiverne ansatter i praksis kandidater de tenker “passer inn” i arbeidsmiljøet. Slik ender de ofte opp med å rekruttere personer med samme bakgrunn.
– Mange arbeidsgivere lar intuisjon og magefølelse styre når de rekrutterer. Da er det lett å favorisere kandidater folk føler likner dem selv, og ikke nødvendigvis den best kvalifiserte kandidaten, sier forsker Kaja Larsen Østerud til OsloMet.
Hun mener at diskriminering sjeldent handler om uttalt negative holdninger. Derimot handler det ofte om at det kan være lettere å kjenne igjen gode sosiale egenskaper hos kandidater man føler likner mer.
– Det kan handle om felles kulturelle koder og humor. Slik kan det sosiale gli lettere, og det oppleves som om kandidaten er en god match for arbeidsplassen.
Forskjellsbehandling får konsekvenser
Studiedeltakerne forteller at diskriminering er vanlig og har store konsekvenser for karrierane deira. Spørsmål og kommentarer om bakgrunn, religion og kultur kan være krevende å handtere på jobbintervju.
Nærgående spørsmål om hijab og drikkekultur på jobbintervju forekommer også. Norskfødte muslimer fortalte om komplimenter for det gode norske språket sitt.
Informantene fortalte om hvordan tro og hudfarge tvinger de til å håndtere sosiale relasjoner i arbeidslivet med ekstra varsomhet, og ofte må de jobbe ekstra hardt for å motbevise fordommer. Flere av informantene beskriver psykiske helseplager og redusert motivasjon som følge av erfaringer med diskriminering i arbeidslivet.
Vil ha tiltak som nytter
Forskerne mener at tiltak for å få bukt med diskriminering i arbeidslivet bør rettes mot å endre handlinger, ikke holdninger.
Verktøy som bidrar til å redusere ubevisst diskriminering, som strukturerte rekrutteringsverktøy, kan være nyttige.
– Tiltak burde bidra til at skjevheten mellom holdninger og handlinger blir rettet opp, og øker bevisstgjøringen på hvilke mulige diskriminerende blindsoner vi alle kan ha, sier forskar Jon Rogstad til OsloMet.
