Foto: Hiroyuki Takeda (Flickr)
- Frivillige organisasjoner måtte håndtere krisekommunikasjon - 11.05.2024
- Norsk-italienske Alessandra skal dele ut finalestemmene - 10.05.2024
- Zeshan Shakar og Don Martin med ny bok om Oslo - 10.05.2024
Til sammenligning var 75 prosent av flyktninger fra Eritrea i samme kull, som var den nest største flyktninggruppen, i arbeid ved utgangen av 2022, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
Totalt sett var en større andel menn i arbeid enn kvinner, mens det flere kvinner var i utdanning enn menn.
– Flyktningene fra Syria var også i større grad under utdanning enn flyktninger fra Eritrea og Afghanistan. Samtidig hadde de også høyest andel med universitets- og høyskoleutdanning i 2015- og 2016-kullet, på 25 prosent. Denne andelen var kun sju prosent blant de fra Eritrea og Afghanistan.
Store kjønnsforskjeller
I 2022 hadde flyktningene bodd i Norge i 6–7 år, og sysselsettingen er på et nivå som må anses som vanlig for flyktninger med denne botiden, ifølge SSB.
– Legger man sammen sysselsatte syrere og de under utdanning, får man en andel på 69,2 prosent. Tilsvarende andel er på 85 og 77,4 prosent blant flyktninger fra henholdsvis Eritrea og Afghanistan. Dermed minsker avstanden noe mellom den syriske gruppen og de to andre.
Tallene viser også store kjønnsforskjeller i sysselsetting
– Når vi tar for oss andelene sysselsatte blant menn og kvinner i 2015/2016-kullet, er det store forskjeller som framkommer, og de har forandret seg lite i løpet av perioden 2019-2022. Det dreier seg om differanser på mellom 25 og 30 prosentpoeng i menns favør. Dermed samsvarer sysselsettingsnivået vi ser hos menn og kvinner i 2015/2016 kullet i stor grad med gjennomsnittet for mannlige og kvinnelige flyktninger generelt med botid på 3-7 år.
Høyest sysselsetting blant eritreiske flyktninger
Statistikken viser også at sysselsetting er høyest blant eritreiske flyktninger.
– Gruppen har ligget høyest gjennom hele perioden, og vi ser en særlig sterk vekst fra 2020 til 2021, dvs. i etterkant av koronapandemien. I 2022 har denne gruppen en andel sysselsatte på 75 prosent og overstiger dermed nivået for hele befolkningen med 1 prosentpoeng. Dette er ganske uvanlig for en flyktninggruppe med 6-7 års botid, som de hadde i 2022.
– Flyktningene fra Syria og øvrige land befinner seg derimot noe under dette snittet. Disse to gruppene ligger ganske likt i 2019 og 2020. Deretter ser vi at den syriske gruppen blir liggende noe under. I 2022 hadde denne gruppen en andel sysselsatte på 51 prosent, mens de fra øvrige land lå på 54,5 prosent. For 2015/2016-kullet i alt var sysselsettingen som tidligere nevnt, på 57,8 prosent.
Flere under utdanning
Årsakene er sammensatte, ifølge SSB-rapporten, men ofte vil det handle om utdanningsstatus.
– Flyktningene fra Syria og øvrige land har mye større andeler under utdanning enn de fra Eritrea og Afghanistan. Disse to gruppene ligger hver på 10 prosent, mens de fra Syria og øvrige land har 18-19 prosent under utdanning.
– Når vi legger sammen andel sysselsatte og de under utdanning i den syriske gruppen, får vi til sammen en andel på 69,2 prosent. Vi får tilsvarende andeler på 85 og 77,4 prosent blant flyktningene fra henholdsvis Eritrea og Afghanistan. Dermed minsker avstanden noe mellom den syriske gruppen og de to sistnevnte.
SSB: – Har ikke eksakt talldata
Utrop kontaktet SSB for å få en kommentar på hvorfor mange syrere fortsatt sliter med å komme seg inn i jobb.
Forsker Bjørn Olsen sier til Utrop at SSB ikke har data som kan gi et eksakt svar.
– Når det gjelder flyktningene fra Eritrea, har de et uvanlig høyt nivå for flyktninger med botid på 6-7 år og er kanskje ikke et riktig sammenlikningsgrunnlag. I tidligere flyktningkull har andelen sysselsatte med en botid på 6-7 år som regel ligget på mellom 50-54 prosent. På denne bakgrunn er ikke de syriske flyktningene som hadde en andel på 51 prosent, så ulike disse tidligere kullene.
Spådde om vansker med jobbintegrering
Under flyktningkrisen i 2015 kom nesten 10.500 asylsøkere fra Syria. Siden har Norge tatt imot rundt 500-600 asylsøknader fra syriske borgere årlig. Unntaket var i 2017, da tallet var 1017.
Flere varslet allerede i 2015 om utfordringer rundt denne gruppens integrering på jobbmarkedet.
Oddbjørn Raaum, som den gang var direktør på Frisch-senteret, uttalte til NRK.
– Det ser i utgangspunktet ut til at syrere har lavere utdannelse enn mange flyktninggrupper som har kommet til Norge tidligere. Utfordringen med å integrere denne gruppen inn i arbeidsmarkedet er større enn om de hadde hatt lenger og bedre kompetanse.
Kvinner som lyktes
Fire år senere intervjuet nettstedet Khrono Samar Esmail og Hiba Arabi, to syriske flyktningkvinner som lyktes i det norske utdanningssystemet.
Arabi er utdannet sivilingeniør fra Syria og tok mastergraden sin i Frankrike i 2009. Da hun kom til Norge i 2015 fikk hun godkjent utdanningen sin av Nokut. Esmail har både en bachelorgrad i oversettelse og en idrettslærerutdanning fra Syria, som hun ikke fikk godkjent i Norge.
Esmail og Arabi tror det er mye vanskeligere å klare seg godt i Norge for de som ikke har høyere utdanning fra før av.
– Det går saktere for dem å lære seg språket, for eksempel. De vil virkelig, og får masse hjelp, men det er ikke lett, uttalte Esmail.
– Det er spesielt vanskelig for kvinnene, hevdet Arabi.
Enkelte har lyktes grunnet integreringstiltak
Grunnen til at det finnes syrere som har lyktes med jobbintegrering går tilbake til 2019, og selve prosessen rundt ny integreringslov, som blant annet lovet større grad av differensiering av opplæringstilbudet til deltakere, basert på deltakernes forutsetninger.
Syrisk studentforening sa seg positive til loven i et høringssvar til den daværende Høyre, Venstre og Krf-regjeringen.
– Som høyt utdannede flyktninger i Norge har vi et sterkt ønske om å bidra med kompetansen vår til det norske samfunnet, og vi ønsker å gi tilbake til dette landet som har tatt imot oss. Vi vet at vi sitter på spesialkompetanse og arbeidskraft som kan være til nytte i samfunnet. Våre leger og helsefagarbeidere har erfaring fra pasientgrupper og sykdomsbilder i andre land enn Norge, og ønsker å bidra med denne kunnskapen til det norske helsevesenets møte med innvandrerbefolkningen. Våre lærere, pedagoger og sosionomer har erfaringer fra andre skolesystem og kulturer, og kan bidra med kulturell innsikt som kan styrke og bedre samarbeidet mellom foreldre, skole, barnehage og andre relevante sektorer, gikk det frem i høringssvaret.
