- – Ubehagelig, men nødvendig bok - 08.12.2024
- Urban Legend ute med ny sesong - 07.12.2024
- Funksjonsvarierte Amir hetset: – Ingen grep inn - 06.12.2024
En spørreundersøkelse Fafo har gjennomført viser at 44 prosent av de spurte mener at arbeidsinnvandrere presser svake grupper i Norge ut av arbeidsmarkedet, melder forskning.no.
Halvparten av de spurte er enig i at arbeidsinnvandring fra Øst-Europa har presset det norske lønnsnivået nedover.
Samtidig er det stor mangel på arbeidskraft i byggenæringen, den næringen som har sysselsatt flest polske arbeidsinnvandrere. Særlig innenfor byggenæringen er det bred mangel på kvalifisert arbeidskraft.
Iwona Kilanowska, rådgiver i Byggenæringens Landsforening, mener vi kanskje burde bekymre oss mer for dette enn vi gjør.
– Bedriftene og organisasjonene snakker fortsatt som om tilgangen på arbeidsinnvandrere er uendelig. Jeg ser ikke tegn til spesifikke aktiviteter eller kampanjer i bransjen for å tiltrekke oss folk fra utlandet, eller beholde de vi har.
Færre vil utvandre
Hovedårsaken til at Kilanowska og mange andre polakker dro ut da Polen ble medlem av EU, var at arbeidsledigheten den gang var på skyhøye 20 prosent. I dag er ledigheten i landet historisk lav, rundt 5,5 prosent.
Utvandringsvilligheten går ned i takt med forbedret økonomi i hjemlandet. Nær 90 prosent av de spurte sier i en polsk spørreundersøkelse i 2018 at de ikke er interessert å søke jobb i utlandet. I 2014 var tallet 79 prosent.
Verdier og familieforhold
Kilanowska mener hovedårsaken til at en voksende andel reiser tilbake til Polen, er familieforhold og fordi mange mener at våre verdier er annerledes enn de polske, tror hun.
– Særlig når barna skal begynne på skolen bestemmer mange seg for å dra hjem. De vil at barna skal gå på polsk skole, lære seg polsk og få polske verdier, sier hun til forskning.no.
LO-rådgiver vil ha refleksjon
Jonas Bals, rådgiver i LO, holdt et foredrag på Fafo-konferansen der han uttrykte bekymring for at arbeidsinnvandringen har gjort oss late her i Norge og at vi ikke klarer å erstatte de som reiser tilbake til sine hjemland.
– Vi har ikke vært så gode på å ta vare på og utvikle vår egen kompetanse, sa han, ifølge forskning.no.
Ifølge Bals vil vi trenge folk fra andre land i norsk arbeidsliv også i framtiden.
– Det aller viktigste er faktisk at vi har et arbeidsliv som er godt. Og at vi klarer å forsvare lønns- og arbeidsvilkårene, sånn at det blir attraktivt å komme til Norge.