Høyreradikale medier manipulerer NRK for antisemittiske budskap

Svenske Riks er en av de alternative nyhetskanalene som imiterer tradisjonelle medier - her gjennom morgensendinger. Målet er å bli mer mainstream.
Foto: Skjermdump / Riks, Youtube
Høyreradikale alternative medier aksepteres som mer mainstream. Disse alternative mediene kjennetegnes av faktafeil, propaganda og bevisst manipulering av sannheten. – Sakene deres spres av uvitende lesere, sier professor Karoline Ihlebæk.

Alternative høyreradikale medier har lykkes i å bli mer mainstream i Skandinavia.

Fredag 15. november holdt Institutt for samfunnsforskning konferanse for sitt forskningsprosjekt om høyreradikale grupperinger på nett.

Ytre høyre kjennetegnes av sterk innvandringsmotstand og oppfattelsen av at noen etniske og religiøse minoriteter er en trussel for samfunnet. 

Ifølge forskningen har høyreradikale alternative medier lykkes i å bli oppfattet som troverdige nyhetskanaler.

Dette gjør de ved å imitere tradisjonelle medier og manipulere innholdet til nyhetskanaler som NRK.

Målet er å påvirke politisk.

– Det som regnes som en alternativ media i dag, har kanskje blitt akseptert i morgen, sier professor Kristoffer Holt.

Fremstår som seriøs journalistikk

I Norge har flere alternative medier som mål om å bli mer mainstream.

– De alternative mediene har begynt å låne nyhetsspråket. Det fremstår som seriøs journalistikk, sier Karoline Andrea Ihlebæk, professor i journalistikk ved Oslomet.

Alternative medier etterligner tradisjonelle medier som for å øke troverdighet og spredning på sosiale medier, forteller professor Karoline Andrea Ihlebæk.
Foto : OsloMet

– Grensene mellom det profesjonelle, journalistiske feltet og mer perifere aktører blir stadig mer flytende.

Manipulerer NRK for antisemittiske budskap 

Ihlebæk forteller at de høyreradikale kanalene ikke lenger formidler sitt budskap kun gjennom hatefulle tweets og på lukkede forum.

– Vi ser at de alternative mediene henter nyhetssaker fra NRK og endrer på dem. Sakene blir manipulert slik at de får frem et antisemittisk budskap for eksempel.

Ihlebæk forteller at disse sakene også blir delt av folk som ikke er klar over det.

– Det kan være vanskelig å vite om det er en nyhetssak produsert av NRK eller av et alternativt medie. De ligner veldig.

– Samtidig har mer moderate og striglete alternative medier et større potensial for å nå ut på sosiale medier og få delt budskapet sitt der, sier Ihlebæk.

Resett bytter image 

En norsk alternativ medie som har tatt en mer moderat retning, er nettstedet Resett. 

I 2022 gikk Resett konkurs. Samtidig startet ansvarlig redaktør Helge Lurås opp nettstedet iNyheter.

– Det blir mer ro i kommunikasjonsformen, litt mindre mobilisering av folks emosjoner og litt mindre populisme enn det kanskje Resett ble oppfattet som, sa Lurås til Journalisten om oppstarten av den nye nettsiden.

I oktober i år fikk iNyheter avslag på sin søknad om pressestøtte fra Medietilsynet.

Begrunnelsen var at innholdet deres ikke nådde presseetiske standarder.

Ingen krav om sannhet

– De alternative mediene har ofte et uklart forhold til presseetikken, forklarer professor Ihlebæk.

Presseetikken inneholder strenge krav til sannhet, nøytral formidling av fakta og korrekt sitering av kilder.

– De alternative mediene er ofte drevet fram av semiprofesjonelle, eller folk som har jobbet i pressen og brutt med det. I tillegg er det folk helt uten erfaring eller bakgrunn i journalistikken, sier Ihlebæk.

Likevel oppnår flere høyreradikale medier veldig høye plasseringer når man ser på delinger i sosiale medier.

Alternative medier blir mainstream

– Det skjer en mainstreaming av mange alternative medier, sier Kristoffer Holt, postdoktor og professor i medievitenskap ved Linnæus Universitet i Sverige.

I tillegg til å bli mer mainstream, får også alternative høyreradikale medier større politisk makt, forteller professor Kristoffer Holt.
Foto : Linnéuniversitetet

Holt forteller at flere av Sveriges høyreradikale medier begynner å bli profesjonalisert og oppfattes i større grad som seriøse aktører. 

– I begynnelsen var det et ganske viltvoksende forum på nettet. Folk satt og skrev hva som helst. Nå har de blitt mer redaksjonelt styrte, sier Holt.

Slik har de alternative mediene blitt mer målrettede i sin produksjon av saker. 

Målet deres er å påvirke publikum politisk.

Høyreradikale medier får politisk makt

Holt understreker at flere alternative kanaler har begynt å imitere de tradisjonelle mediene.

Riks sine morgensendinger inneholder sterke politiske budskap. Denne sendingen har fått over 27 000 avspillinger på seks døgn.
Foto : Skjermdump/ Riks, Youtube

Et eksempel er den svenske Youtubekanalen Riks som har begynt å lage klassiske TV-produksjoner. I kanalens morgensendinger sitter gjester og programleder i noe som ser ut som et TV-studio.

Riks har nå 136 000 abonnenter på Youtube.

Kanalen tilhører det svenske partiet Sverigedemokraterna.

Dette fører til at høyreradikale medier har fått en sterkere kobling til makten i det svenske samfunnet, ifølge Holt:

– Den svenske kanalen Riks er veldig tett sammenkoblet med Sverigedemokraterna – et parti som kanskje sitter i regjering ved neste valg.

Bruker trollfabrikker

Sverigedemokraterna er et høyreradikalt parti som har eksplodert i popularitet de siste årene i den svenske befolkningen. Partiet går hardt ut mot innvandring og asylsøkere.

Partiets popularitet henger sammen med økende gjengkriminalitet og misnøye til innvandring i Sverige.

Å ta nytte av sosiale medier for å spre politisk budskap, er et av partiets taktikker.

Tidligere i mai i år ble det kjent at Sverigedemokraterna selv står ansvarlig for en “trollfabrikk” – anonyme, falske brukerkontoer som blir brukt til politisk innflytelse i sosiale medier. 

Kontoene hadde som mål å påvirke velgere gjennom å spre desinformasjon, hets og rasisme.

Høyreradikal terapi

Appellen til ytre høyre på nett ligger i stor grad i de fortellingene som de høyreradikale miljøene forteller til sine tilhengere.

– Vi ser at nye medlemmer som kommer inn i høyreradikale miljøer ofte har en form for emosjonell krise. De har vanskelig for å forstå sin egen rolle i samfunnet, sier doktor Petter Törnberg, professor i sosiologi ved Universitetet i Amsterdam.

Sterke følelser som angst og sinne hos høyreradikale kan resultere i politisk motivert vold og terrorhandlinger, ifølge professor i sosiologi, Petter Törnberg.
Foto : Privat

Törnberg forklarer det er medlemmer som føler seg plassløse i samfunnet. Det nye høyreradikale fellesskapet tilbyr en forklaring på disse følelsene. 

– Det blir nesten som en terapigruppe.

Bruker konspirasjonsteorier som trøst

Gjennom forenklede fortellinger og konspirasjonsteorier får de nye medlemmene en ny forståelse som svarer på hvordan de har plass i samfunnet.

– Ofte går disse forklaringene ut på at de er bra bare fordi de er hvite, sier Törnberg.

– I tillegg til white supremacy kan konspirasjonsteoriene sentrere seg rundt antisemittisme, forklarer Törnberg.

Kan føre til vold og terrorhandlinger

Faren med dette er at de nye medlemmene går gjennom en utvikling der sterke følelser kanaliseres til voldelige handlinger, mener Törnberg.

 – Angst og forvirring blir byttet ut med sterke følelser av sinne.

Ifølge Törnberg er sinne en mer aktiv følelse. Det betyr at den kan lede til mobilisering og handling.

– Det kan føre det til ulike former for voldsbrudd og terrorhandlinger.