IMDi-rapport:

Ukrainske flyktninger stoler ikke på hjemlandet

40 prosent av ukrainere bosatt i Finnmark, Troms og Nordland er i jobb etter 23 måneder i landet.
Foto: Jurgita Jureviciene
Ny rapport fra IMDi gir et oppdatert bilde av hvordan det går med de ukrainske flykningene i Norge.

Forrige uke lanserte IMDi en ny rapport som gir et oppdatert bilde på hvordan ukrainske flyktninger har det i Norge.  

Rapporten tar for seg hvorfor de valgte Norge, sosial integrering, arbeidsliv, familieliv og generelt hvordan de har det.   

Hvem er flyktningene?

I første bølge, i februar 2022, var det flest ukrainske kvinner som flyktet, men nå har det blitt en jevn balanse mellom mannlige og kvinnelige flyktninger i de fleste europeiske land. I oktober 2024 var det 57 prosent kvinner og 43 prosent menn som søkte om asyl i Norge, både barn og voksne. 

De fleste som har kommet til Norge er fra byene som ble rammet hardest av den russiske invasjonen, det vil si områder i øst og sør-øst Ukraina, mens en lavere andel var fra sentrale områder.  

Den nyeste utviklingen er en økning av antall tenåringsgutter som kommer til Norge noe som er antatt å være på grunn av Ukrainas reiserestriksjoner for menn mellom 18 og 60 år. De reiser imens det fortsatt er lovlig for å forlate hjemlandet.  

Anbefalt om å dra til Norge

Tre av fire kom direkte til Norge, mens resten var innom andre land. IMDi gjorde omfattende intervjuer med ukrainske flyktninger og spurte dem hvorfor akkurat Norge.  

Det viste seg at mange allerede hadde tilknytning og nettverk her. Rundt halvparten svarte at de oppfattet Norge som et land som beskytter flyktningers rettigheter.  

En av fire svarte at de ble anbefalt å dra hit. Grunnene til anbefalingene omhandlet sikkerhet, utdanningsmuligheter og oppfattet god sosial integrering med tanke på språkkurs og hjelp fra kommunen med både finans og bosetting. Andre grunner som ble trukket frem var lhbt+ rettigheter, og et godt medisinsk helseapparat med tanke på både fysisk og mental helse.  

Flesteparten fornøyde, unntatt de på bygda

Majoriteten har blitt bosatt av kommunen imens rundt 20 prosent har funnet seg bosettelse selv. Rundt 25 prosent bor i storbyer, 45 prosent i småbyer og 29 prosent på bygda. Her følger man den norske bosetningsmodellen, der målet er å ikke skape store konsentrerte områder med ukrainske flyktninger.  

De fleste er fornøyde der de bor, selv om noen tenker på å flytte til en annen kommune. Mange velger å bli der de er fordi barna har blitt integrert i det lokale miljøet, men noen er også redde for å miste den offentlige støtten dersom de velger å flytte ut av kommunen de bor i.  

De som bor på bygda er mest misfornøyde grunnet dårlige transportmuligheter og lite sosialt miljø.   

Barna har det fint

Rundt 30 prosent av alle flyktningene fra Ukraina er barn på under 18 år. Majoriteten av barn fra ett til fem år går i norsk barnehage imens nesten alle barn under 18 år går på norsk skole.

Både responsen til barnehage og skole er positiv både fra foreldrenes og barnas perspektiv. Barna viser en genuin lyst til å lære, og foreldre er fornøyde med det norske skolesystemet, og peker på prestasjonsfokus og strengere disiplin som grunner til den positive responsen.  

75 prosent av foreldrene oppfordret barna til å ta online-undervisning fra Ukraina, i tillegg til norsk skole.  

To av tre barn på barne- og ungdomsskole deltar i aktiviteter etter skolen, noe som synker til under halvparten på videregående. Tallene korresponderer med antall ukrainske flyktninger under 18 år som rapporter å ha norske venner.  

Yngre barn har mindre vanskeligheter med integrering, mens flere tenåringer sliter med sosialisering på norske skoler.  

Tar hvilken som helst jobb

Statistikken fra SSB viser at 30 prosent av flykningene er arbeidsløse, men det er viktig å bemerke at rundt en tredjedel av disse er i introduksjonsprogrammer, og mange er enten pensjonerte eller studenter.

Fire av fem er generelt fornøyde med arbeidsplassen. Menneskelighet, trygghet og støtte dras frem som positive faktorer, i tillegg til mindre jobbstress enn de er vant med fra Ukraina.  

Føler ikke tilhørighet

Det har vært en økning av voksne ukrainske flyktninger med norske venner og bekjente. I 2022 var det bare 14 prosent som hadde norske bekjente, noe som har økt til over halvparten i 2024.  

Sammenlignet med statistikk samlet av SSB i 2016 har ukrainske flyktninger mindre følelse av tilhørighet sammenlignet med studier av andre immigranter i Norge. Men det påpekes at dette kan grunnes at ukrainske flyktninger har en kortere bosettelsestid sammenlignet med immigrantene fra disse studiene.  

Overraskende melder de ukrainske flyktningene liten tilhørighetsfølelse til opprinnelseslandet i forhold til andre innvandrere. IMDi rapporterer at flykningene har svært lite tiltro til det ukrainske politiske systemet, mens de generelt stoler på det norske.